NOFO reagerer på det de mener var unyanserte påstander i NRK Brennpunkt, og som kan etterlate feil inntrykk av oljeindustriens oljevernberedskap.
I NRK Brennpunkt 8. september ble det fremsatt en del påstander som er unyanserte og kan etterlate feil inntrykk av oljeindustriens oljevernberedskap, hevder Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO) i en pressemelding.
Imøtegår påstander
NOFO imøtegår tre påstander, som ble fremsatt i NRK Brennpunkt.
Påstand 1: Norsk oljevernberedskap er ikke forbedret på 30-40 år
Feil, oljeindustriens oljevernberedskap blir kontinuerlig forbedret, opplyser NOFO.
– Våre havgående lenser er et resultat av en kontinuerlig utvikling. Oljeindustrien har investert 300 millioner kroner i nytt oljevernutstyr de siste fem årene, og har det beste utstyret som finnes på markedet, både når det gjelder oljelenser og oljeopptakere. I Brennpunktprogrammet blir det vist bilder av både nye oljelensekonsepter og nyutviklede oljeopptakere. Likevel fremsettes påstanden om at oljevernutstyret ikke er forbedret på 30 år, konstaterer NOFO.
– Oljevernberedskapen er bygget opp av barrierer som skal hindre oljesøl/oljesøl i å spre seg. En helt sentral barriere er tiltakene som blir iverksatt på selve boreriggen/innretningen – det vil si preventive tiltak mot akutte utslipp. Her er det en kontinuerlig utvikling. I tillegg har NOFO spesielt fokusert kyst- og strandsoneberedskap de siste årene. Blant annet er et stående spesialteam på 50 personer er under etablering, nytt utstyr for kystnære operasjoner er anskaffet og samarbeidet med lokale fiskere i Finnmark blir videreutviklet gjennom et samarbeidsprosjekt med Finnmark Fiskarlag, opplyser NOFO.
– Brennpunkt er også informert om at NOFO i 2008/2009 igangsatte et nytt teknologiutviklingsprogram, Oljevern 2010. 175 prosjektforslag kom inn, og etter grundige evalueringsrunder blir det nå inngått ca 20 prosjektutviklingskontrakter. NOFO bevilger i første omgang mer enn 30 millioner kroner til programmet. Målet er akselerert teknologisk utvikling innen:
- Oppsamlingsteknologi (1. prioritet)
- Dispergering
- Fjernmåling
- Kyst- og strandoperasjoner
I tillegg til utviklingsprogrammet gir NOFO finansiell støtte til Norlense i Vesterålen for videreutvikling av deres lensesystem, opplyser NOFO.
Påstand 2: Oljevernutstyret fungerer ikke i høye bølger
Feil, oljeindustrien kan samle opp olje i bølger med makshøyde på 6-7 meter, sier NOFO.
– Brennpunkt viser til at utstyret har sin begrensning ved 3-3,5 meter gjennomsnittlig bølgehøyde. Det er viktig å peke på at dette innebærer maksbølger på 6-7 meter. Ved kraftig sjø og høye, brytende bølger, skjer imidlertid en naturlig nedblanding av oljen, fremholder NOFO.
Målet er på sikt å kunne bekjempe olje så lenge den er på havoverflaten, uansett vær.
– Dersom det ikke er brytende bølger, slik at oljen ikke blandes ned i vannmassene, kan oljevernutstyret fungere i enda høyere sjø enn 6-7 meter. Under Prestige-aksjonen utenfor Spania i 2002-03 opererte NOFO effektivt i bølgehøyder på ni meter, uttaler NOFO.
Påstand 3: Bølgehøydene i Barentshavet, Lofoten og Vesterålen er spesielt krevende
Feil, det er høyere bølger på Statfjordfeltet i Nordsjøen, sier NOFO.
– Data fra Meteorologisk Institutt viser at det er høyere bølger på Statfjordfeltet i Nordsjøen enn både i Barentshavet og utenfor Lofoten/Vesterålen. Nordsjøen er et værhardt område, men her er det drevet forsvarlig olje- og gassvirksomhet i 40 år. At det i utenfor Lofoten/Vesterålen og i Barentshavet er spesielt ruskete er noe mange liker å tro, men slik er det ganske enkelt ikke, uttaler NOFO.
Data fra Meteorologisk Institutt viser også at det i gjennomsnitt er mer lys i nord enn i sør. Når det er mørkt har oljeindustrien utstyr som kan oppdage og samle opp olje, blant annet infrarøde kamera og oljedetekterende radar på fartøy og i fly, i tillegg til satellittbasert oljedetekterende radar. Dette er testet teknologi som fungerer utmerket, mener NOFO.
Ising forårsaket av sjøsprøyt kan føre til oppbygging av is på fartøyer, og nedising av utstyr på dekk. I den delen av Barentshavet som er åpnet for petroleumsaktivitet er denne type ising et fenomen som i hovedsak opptrer i kystnære områder, ved sterk vind av lav temperatur fra sør og sørøst. Slike situasjoner opptrer gjerne på ettervinteren, og har en varighet på noen få dager. Denne typen ising medfører ikke særskilte begrensninger for oljevernaksjoner utover det som er tilfelle for øvrige beredskapsregioner på norsk sokkel, mener NOFO.
Oljeindustrien tar isingsproblematikken på alvor. Fartøy som skal permanent i beredskap og ha oljevernutstyr om bord, vil ha utstyret beskyttet mens det står på dekk. Inntil videre har NOFO utviklet egnede presenninger som, sammen med varmluft, vil holde utstyret isfritt om bord, uttaler NOFO avslutningsvis.
