Forskningsrådet satser sterkt på Kina

Forskningsrådets nye Kinaprogram, vil i starten prioritere forskning innen klima, miljø, klimateknologi og velferd.

På sikt vil satsingen utvides til flere forskningsfelt. Forskningsrådet har nylig vedtatt programplanen for Kinaprogrammet, melder Forskningsrådet.

– Kina er en av verdens ledende forskningsnasjoner og samarbeidet med Kina vil bli stadig viktigere fremover, sier Arvid Hallén, direktør i Forskningsrådet.

Både Kina og Norge prioriterer fornybar energi og teknologiområdene nanoteknologi, bioteknologi og IKT.

– Her er det naturlig å se etter samarbeidsmuligheter. Det er allerede etablert langsiktig samarbeid mellom kinesiske og norske bedrifter og institusjoner på disse områdene, sier programkoordinator Thomas Hansteen i Forskningsrådet.

Felles utfordringer, fiskeri og fiskeoppdrett

– Kina og Norge har noen felles utfordringer. Kina er verdens største fiskeri- og fiskeoppdrettsnasjonen, og det ligger godt til rette for samarbeid på dette feltet. Norske forskere har også mye å bidra med både innenfor matproduksjon og miljø, sier Hansteen.

– Veksten i Kina medfører enorme miljøproblemer. Innen miljøteknologi og kunnskap kan Norge bidra så det vil kunne utgjøre en reel forskjell for Kina, sa Erik Solheim da han i lanserte regjeringens Kina-strategi.

Kina - nest største forskningsnasjon

Kina er nå verdens nest viktigste forskningsnasjon etter USA, målt i publikasjoner. Kina prioriterer naturvitenskap og teknologi, og er spesielt sterk i ingeniørfag. Kinesiske myndigheter oppgir at Kina har en FoU-andel av BNP på 1,45 prosent.

– Kina har markert seg ettertrykkelig som en seriøs forskningsaktør de siste årene og det er blitt konkurranse om å etablere samarbeid med de beste institusjonene.
– Norske bedrifter og forskningsinstitusjoner klarer dette. Langsiktighet kjennetegner de som lykkes, sier Hansteen.

– Klarer vi å etablere tyngre samarbeid innenfor energi og miljøteknologi kan dette danne basis for næringssamarbeid i neste omgang. Vi kan få tilgang til svært konkurransedyktige teknologiprodusenter, og et av verdens største markeder. Her må næringsliv og forskningsinstitusjonene jobbe sammen, understreker Hansteen.

Kina og Shanghai skal arrangere EXPO i 2010. Dette vil være et viktig sted for Norge å profilere satsingen mot Kina.

Tematiske satsinger

Kinaprogrammet gir Forskningsrådet anledning til å ta et samlet grep om satsingen overfor Kina. For å sikre høy faglig aktivitet i samarbeidet blir det integrert i Forskningsrådets tematiske aktiviteter.

Kinaprogrammet vil fordele 20 millioner kroner per år i perioden 2008-2017, i samarbeid med Forskningsrådets programmer NORKLIMA; VAM, CLIMIT og Miljø 2015.

Utlysninger og søknadsbehandling blir håndtert av disse programmene direkte, for å sikre den faglige kvaliteten og koblingene til den øvrige forskningen på de respektive feltene.

I likhet med det nye Indiaprogrammet vil ikke Kinaprogrammet ha eget programstyre, men et eksternt rådgivende utvalg. Det rådgivende utvalget vil bestå av Kina-ekspertise fra forskning, samfunns- og næringsliv, inkludert representanter fra UD/Norad og andre finansierende departementer.

Vellykket klimastart

Kinaprogrammet har allerede startet opp med seks prosjekter relatert til klimaendringer. Det var stor interesse for den første utlysningen som gjaldt studier av klimaendringer og klimaforurensinger i kinesiske områder og i Arktis.

Kinaprogrammet er en del av oppfølgingen av regjeringens Kina-strategi.