En ny rapport viser at det er for få unge som velger skoler og studier innen fiskeri og havbruk.
En ny rapport viser hvor mange elever, studenter og lærlinger som utdannet seg i marine eller maritime fag våren 2009. Det kommer frem at det ikke er nok ungdom som studerer fiskeri og havbruk til å dekke alle behov, melder Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).
– Vi har lenge manglet en komplett oversikt over hvor mange som tar marine og maritime fagretninger, sier Astrid Haugslett, prosjektleder i rekrutterings- og kompetanseprosjektet Sett Sjøbein.
– Vi har derfor samlet inn tall fra undervisningsinstitusjoner og fylkeskommuner over hele landet. Fordi dette tallmaterialet gir oss det hele og fulle bildet av dagens situasjon, kommer det til å bli et viktig verktøy i arbeidet med rekruttering og kompetanseheving i marin sektor. Tanken er at Sett Sjøbein skal fremlegge en statistikkrapport hver vår og hver høst, og da kan man følge årsklassene og på sikt også si noe om frafallsprosenten underveis.
Ikke nok elever på akvakultur
På videregående skolenivå viser det seg at linjen som kvalifiserer til lærlingeplass på båt (maritime fag Vg2), er mer populær enn fiskeri- og havbruksfagene. Mens over 500 unge sikter seg inn mot å bli matros eller motormann, er det henholdsvis 74 og 95 elever som velger akvakultur Vg2 og fiske og fangst Vg2.
– Studieretningen Naturbruk Vg1, som kvalifiserer til akvakultur og fiske og fangst, er et av de minst valgte programfagene i den videregående skolen, forteller Haugslett. - Slik situasjonen er i dag, er det ikke nok elever som tar akvakultur Vg2 til å dekke behovet for fagarbeidere i næringen. Selv om det finnes positive unntak, sliter mange skoler med å fylle klassene i fagene akvakultur og fiske og fangst.
Tilbakemeldingene fra de maritime skolene tyder dessuten på at svært få av de maritime lærlingene har lærlingtiden sin i fiskeriflåten.
Høy andel voksne lærlinger
Tallmateriellet viser videre at det er urovekkende få lærlinger innenfor sjømathandlerfaget og sjømatproduksjon, med henholdsvis 8 og 42 lærlinger. Det er også et gjennomgående trekk at lærlingene innen sjømatproduksjon stort sett er voksne mennesker som tar etter- eller videreutdanning. Det utdannes med andre ord nesten ingen industrifagarbeidere gjennom skoleverket.
Også innen akvakultur er det et knapt flertall av lærlingene som tar fagbrevet som etter- eller videreutdanning.
Under 100 reelle, marine masteroppgaver
Universitets- og høyskolenivået kan derimot vise til et høyere antall unge som beskjeftiger seg med marine fag. I vår studerte 690 personer til bachelor i marine fag, 621 studerte biologi, og 557 tok maritime fag. Samlet sett er det ifølge Haugslett likevel færre studenter enn ønskelig på aktuelle fag som akvakultur, fiskehelse, fiskerifag, marin biologi, havbruksbiologi, havbruksdrift og ledelse og havbruk.
Det er registrert totalt 436 studenter som tar marine masteroppgaver, men de fleste tar en teknisk rettet masteroppgave. - Totalt sett er det 25 studenter som tar master i akvakultur, 21 som tar master i fiskehelse, og maksimalt 52 på master marin biologi, sier Haugslett. Hun legger til at måten studentene er registrert på, gjør at det reelle tallet over masteroppgaver i marin biologi kan være lavere.
Lav jenteandel
Jenteandelen er gjennomgående lav, men er litt bedre for akvakultur enn fiskeri. Akvakultur har 20 prosent jenteandel på videregående skole, og 26 prosent jenter blant lærlingene. Fiske og fangst har 10 prosent jenter blant elevene på videregående skole, og kun 2 prosent blant lærlingene.
På høyere utdanning stiger jenteandelen, med rundt en tredjedel jenter på marine fag. På bachelorstudiet i biologi er jentene i flertall, og utgjør 68 prosent av studentene.
– Vi ser at jentene først og fremst velger biologifagene, mens guttene i større grad samler seg om de tekniske fagene. Dette fører også til flere jenter innen akvakultur, som er mer biologisk rettet enn fiske og fangst. Vi ser de samme trendene i andre utdanninger: Gutter velger tradisjonelt sett mer tekniske realfag enn jenter. For fiske og fangst spiller det nok også inn at arbeidstidene, med turnus på båt, ikke er like attraktive for jentene.
Bakgrunn
Sett Sjøbein er et treårig prosjekt som skal styrke rekrutteringen og kompetansen i fiskeri- og havbruksnæringen. Sett Sjøbein administreres av forskningsfondet FHF på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet, opplyser FHF.
Mer informasjon (eksterne lenker)
Sett Sjøbeins marine/martime statistikkrapport, våren 2009 (pdf)
Sett Sjøbeins statistikkrapportside (der det skal legges ut halvårlige rapporter)
Sett Sjøbeins nettside