Krabbe: Søvnløs, men ikke hvileløs

Krabbe (taskekrabbe). Foto: Havforskningsinstituttet

Høsten er «krabbetid» for mange krabbeelskere, men hva vet du om krabbens liv før den havnet i gryta?

Sover krabben, hvor mange hjerner har den, og hva er krabbens viktigste sans? Forsker Gro van der Meeren ved Havforskningsinstituttet, har utarbeidet temasider hvor man kan finne svar på slike underfundige spørsmål om taskekrabbe, som vi vanligvis bare benevner som krabbe. Her presenteres det du kanskje ikke visste om krabben.

Aktiv om natten

Krabben har konstant vidåpne øyner, og ”nesen” – antennene mellom øynene – er knapt i ro. Betyr det at krabben aldri sover?

Krabben er hovedsakelig aktiv på natten. Om dagen gjemmer krabben seg, men den sover ikke slik som virveldyr (fugl, pattedyr og fisk) gjør.

Trolig er det mer riktig å si at krabben hviler, mener Gro van der Meeren.

Én krabbehjerne

Virveldyrene har en helt annen oppbygging av nervesystemet sitt. De har en ”sansehjerne” framme i hode og ”motoriske hjerner” lenger bak i kroppen.

De motoriske hjernene styrer muskelbevegelser på ulike steder i kroppen.

Krabben har én slik motorisk hjerne, mens kreps, reker og hummer har mange flere. Disse ”hjernene” er enkelt oppbygd sammenliknet med hjernen hos virveldyr.

Taskekrabben har konstant vidåpne øyne, og ”nesen” – antennene mellom øynene – er knapt i ro. Foto: Astrid K. Woll / MøreforskingTaskekrabben har konstant vidåpne øyne, og ”nesen” – antennene mellom øynene – er knapt i ro. Foto: Astrid K. Woll / Møreforsking

Med åpne øyne

Forsøk med radiomerkede krabber har vist at noen ligger stille i mange døgn i strekk, mens andre er i ro bare noen timer hvert døgn.

Når krabbene ligger stille er det vanskelig å si hva som skjer inni dem. Antennene, som er som nesen til krabben, beveger seg praktisk talt hele tiden, også når den ligger helt stille.

Luktesansen er krabbens aller viktigste sans. Krabben kan ikke lukke øynene, fordi den har øyne som insektene, sammensatte fasettøyne som alltid er åpne.

Det er likevel funnet at insekter, som for eksempel bier, har varierende grad av følsomhet i synsnervene i løpet av et døgn. De er mindre følsomme i hvileperioden. Det er ikke umulig at krepsdyr har det på samme måte.

Stresser ned

Hvor aktiv krabben er, kan ha sammenheng med hvor mye mat den har spist. Sultne krabber leter etter mat, mens mette krabber hviler mens de fordøyer maten og renser kroppen for avfallsstoffer.

Krabber har en tydelig døgnrytme. Ikke bare når de går rundt, men også i fordøyelsesprosessen, energiforbrenning og vekst i form av celledeling.

Etter en periode med høy aktivitet eller mye stress, får blodet lavere glukoseinnhold og pH-verdi (surhetsgrad) og økt innhold av oppløste avfallsstoffer. Under hvileperioden blir blodet renset og pH-verdien og glukoseinnholdet gjenopprettet.

En nedgravd taskekrabbe som hviler seg i sanden. Foto: Astrid K. Woll / MøreforskingEn nedgravd taskekrabbe som hviler seg i sanden. Foto: Astrid K. Woll / Møreforsking

I ro i månedsvis

En spesiell hvileperiode er det for hunnkrabber som steller rognen når den henger under halen.

Hunnkrabben kan ligge i ro på samme sted i mange måneder, og bare løfte litt på seg av og til for å pusse og skifte vann rundt eggene. Noen av dem spiser ikke noe i opp til 4-5 måneder, frem til eggene er klekket.

Krabber hviler på steder der den har beskyttelse av omgivelsene, inne i en fjellsprekk, under en stein, nedgravd i sand eller i en trang teineåpning, for den saks skyld. Bare det er god ryggdekning, så roer den seg. Krabbene kan godt sitte tett sammen.

Klør til skjold

Krabber kan ikke krølle seg sammen mer enn de allerede gjør i skallet sitt. Halen er en klaff under magen og hodet er skjult under den fremre delen av ryggskjoldet.

Men krabben trekker gjerne klørne sammen foran seg som et skjold. Sitter krabbene i en sprekk, kiler de seg gjerne fast med bena stemt imot veggene i skjulestedet.

Reker, hummer og kreps krøller halen inn under seg når de er redd eller urolig. Ellers så har de halen utstrakt, også når de hviler.

250 millioner år

Krabber er blant de mest ”moderne” krepsdyrene. De aller eldste fossilene av tifotkrepsgruppen, der krabber hører hjemme, er krepsformet og antatt å være opp til 570 millioner år gamle.

Krabbegruppene, både de ekte krabbene, som strandkrabber og taskekrabber hører til, og de uekte krabbene, som kongekrabben og trollhummeren er med i, har eksistert i omkring 250 millioner år, opplyser Gro van der Meeren.

Leddbein og skall

Trilobitter var de aller mest primitive leddyrene, eldre og mer primitive enn tifotkrepsgruppen. De var veldig vanlige for 470 millioner år siden og det fantes over 3 900 ulike arter. De døde ut omtrent da de moderne krabbene ble utviklet.

I likhet med trilobittene er krabben og andre krepsdyr leddyr, på samme måte som edderkoppdyr og insekter. Typisk er at de er dekket av skall og er mer eller mindre leddelte.

Leddyr kalles av fagfolk for arthropoda. Arthropoda betyr ledd-bein, og er nokså betegnende for de fleste artene.

Utbredelse for taskekrabbe. Kart: HavforskningsinstituttetUtbredelse for taskekrabbe. Kart: Havforskningsinstituttet

Utbredelse

Taskekrabbe er utbredt fra Nord-Afrika til Finnmark. De viktigste områdene i Europa er rundt Storbritannia og Irland. Franskekysten og norskekysten er andre viktige områder.

Taskekrabben vil ha salt sjø og den lever derfor ikke i områder med brakkvann. Taskekrabben foretrekker grunn, hard bunn med stein og berg, men kan vandre ut på bunn med skjellsand og leire.

Krabben er oftest stasjonær, men vandrer til dypere og varmere vann på 30–50 m om vinteren. Det er observert krabbe på dyp ned til 400 m. Hunnkrabber kan vandre lange strekninger, sannsynligvis for å finne bedre plasser for avkommet.

Skifter skall

Krabben må skifte skall for å vokse. Det gjør den om sommeren når det er god tilgang på mat. Eldre krabber skifter skall relativt sjelden, og med opptil flere års mellomrom, særlig hos hanner.

Krabben benytter tiden med bløtt skall rett etter skiftet til å pare seg. Den er kjønnsmoden ved ca. sju årsalder. Hunnene tar vare på spermen fra hannene i nesten et halvt år og befrukter eggene når de gytes på senhøsten.

Grunnen er at krabben da kan spise seg opp på næringsrik mat og forberede seg på en inaktiv vår, der den stort sett ligger halvveis nedgravd i sanden og knapt spiser mens eggene utvikler seg. Krabben fester eggene under ”halen”, og det tar seks måneder før eggene klekkes.

Larver

Krabben har små larver som svømmer rundt i vannet i to måneder. De skifter skall sju ganger. Når de bunnslår er de ca. 2,5 mm store, ett år seinere er de blitt ca. 1,5 cm og har skiftet skall flere ganger.

Krabben spiser det meste, men foretrekker skjell og børstemark. Mye taskekrabbe holder til i tareskogen, der den bidrar til renovasjon av døde dyr og beiter aktivt på en lang rekke dyr. Seint på sommeren vandrer mange krabber opp i flomålet langs kysten, spesielt om natten, og beiter på tilvekst av rur og andre organismer.

Fakta om taskekrabbe

Latinsk navn: Cancer pagurus
Andre norske navn: Krabbe, rødkrabbe, paltosk, høvring, skryda
Familie: Cancridae
Størrelse: Ca. 30 cm, ca. 2,5 kg
Levealder: Ca. 15 år
Utbredelse: Kystfarvann fra Nord-Afrika, Middelhavet Svartehavet til Finnmark
Gytetidspunkt/-område: Gyter i hele området om sommeren
Føde: Det meste av bunndyr

Kilde: Havforskningsinstituttet