Ny doktorgradsavhandling ved Universitetet i Tromsø, viser at fangst av lodde og torsk til tider har vært altfor høy.
Tradisjonell forvaltningspolitikk for torsk og lodde har ikke i stor nok grad tatt hensyn til flerbestandssammenhenger. Forvaltningen av lodde må sees i sammenheng med bestanden av torsk og sild.
Flerbestandsdynamikk
– De biologiske sammenhengene og bestandsdynamikken i Barentshavet blir bedre og bedre forstått av havforskerne, men forvaltningen har hengt noe etter selv om det, når det gjelder lodde, ble tatt fornuftige grep allerede tidlig 90-årene, forteller ph.d. Sigurd Aanestad som disputerte for ph.d.-graden 18. september i år.
De senere år har flerbestandsdynamikk blitt mer sentralt i forvaltningen, og betydningen av flerbestandsdynamikk er ett av hovedpoengene i doktorgradsavhandlingen Essays on the Exploitation of Natural Resources: Optimal Control Theory applied to Multi-species fisheries and Fossil fuel Extraction.
Lodde og torsk
Blant de viktigste funnene i avhandlingen, er at loddefangsten og torskefangsten historisk har vært altfor høy fra et sosialøkonomisk ståsted.
– Lodda har en svært viktig betydning som mat for torsken og har derfor til tider blitt altfor høyt beskattet. Torsken på sin side har nesten uten unntak blitt overfisket i henhold til modellene i avhandlingen. Disse funnene blir særlig tydelige når man i de biologiske modellene ikke bare tar hensyn til samspillet mellom torsk og lodde, men også inkluderer sild. Silden har en spesiell betydning ettersom den spiser mye lodde men selv blir spist av torsk, sier Aanestad.
Om doktoranden
Sigurd Aanestad ble født i Stavanger i 1976 og vokste opp på Nærbø. Etter hovedfag i anvendt matematikk (2003), begynte han i 2004 som stipendiat ved fiskerihøgskolen i Tromsø. Kontorsted ble imidlertid Havforskningsinstituttet i Bergen, som var et idéellt sted for å bli kjent med bestandsdynamikken i Barentshavet. Nå har Sigurd forlatt QPC til fordel konsulentselskapet QPCs Stavanger-avdeling.
