Samarbeidsrådet Nord reagerer sterkt på NRK-medarbeider Skjalg Fjellheims kritiske søkelys på Råfiskloven.
Samarbeidsrådet Nord (SamNord), med lederne for de fire nordligste fylkesfiskarlagene, reagerer sterkt på en kommentar som NRK-journalist Skjalg Fjellheim 23. september 2009 hadde om Råfisklov og minsteprisfastsetting.
Råfiskloven er "fredet som et fiskeripolitisk kulturminne" , var blant det Fjellheim skrev i sin kommentar. Dette har fått fylkeslederne til å reagere.
Les også: – Råfiskloven som et fiskeripolitisk kulturminne
Utalelsen fra SamNord er signert av Roger Hansen, Jan Engen, Tom Tobiassen og Gudmund Olden. Les hele uttalelsen nedenfor.
Uttalelse fra SamNord
Skjalg Fjellheims kommentar til siste prisdrøftelser – Naturlige reaksjoner
Samarbeidsrådet Nord viser til de siste prisdrøftelsene mellom Norges Råfisklag og FHL/NSL. SamNord opplever Skjalg Fjellheims kommentar til de siste prisdrøftelsene som at ha går fiskeindustriens ærend for å ta knekken på fiskernes formaliserte og lovhjemlede rett til å påvirke egne rammebetingelser: Råfiskloven.
– Det er noen feiloppfatninger det kan være på sin plass å kommentere, blant annet faktafeil:
- Norges Råfisklag har ikke monopol på førstehåndsomsetningen i Norge. Denne retten deler de med flere andre fiskesalgslag og Norges Sildesalgslag.
- Råfisklaget kan fastsette pris på levert fisk i sitt dekningsområde, men må hele tiden ta hensyn til markedsforholdene og at både fiskeren og fiskekjøperen skal overleve. Begge er helt avhengige av hverandre, og det bør være i begges interesse at den andre overlever.
- Dagens system for prisfastsettelse har ikke tvunget industrien til å betale over fem kroner i overpris på torsk i 2007 og 2008. De har med åpne øyne frivillig betalt dette i tillegg til omforent minstepris! At de eventuelt ikke har hatt råd til dette, er ikke noe fiskerne eller Råfisklaget skal belastes for.
- Røde tall på bunnlinja har flere fiskeindustribedrifter hatt år om annet. Dette har også vært tilfelle for mange fiskefartøy! Dette er ikke noe nytt i år selv om effektene av den internasjonale finanskrisen har bidratt til å gjøre situasjonen verre for begge parter.
- Markedet for fisk har ikke falt helt sammen. Omsetningen av klippfisk og ferskfisk har fungert rimelig bra – den internasjonale situasjonen tatt i betrakting. Det er saltfiskomsetningen og etter hvert tørrfiskeksporten som har hatt og har problemer. Det blir litt for unyansert å påstå at markedet for fisk som sådan har falt sammen.
- Fjellheim konkluderer helt riktig med at Råfiskloven, da den kom, var en sak av nødvendighet. Den har bidratt til å etablere en balanse mellom fisker og kjøper. Det er ingen garanti for at denne balansen beholdes dersom Råfiskloven fjernes eller utvannes på vesentlige punkter. Et slikt eksperiment ønsker de færreste med røtter i fiskerinæringen å være med på. Råfiskloven har også bidratt med forutsigbarhet for kjøperne, en forutsigbarhet som har vært avgjørende for den verdiskaping og velstandsbygging som fiskerinæringen har bidratt med til det norske samfunn.
- Når Fjellheim viser til at store mengder saltfisk og tørrfisk nå enten ligger på lager i Norge eller må selges med store tap fordi prisen er høyere enn hva kjøperne i utlandet er villige til å betale, er det korrekt nok. Og forklaringen er allerede nevnt: kjøperne har betalt vesentlig mer for råstoffet enn det minsteprisen til fisker forpliktet dem til. Dette må de ta på egen kappe. Det må alle andre som opererer i et ”risikomarked” gjøre. Her kan det passe med et kjent sitat: ”Tap og vinn med samme sinn”
– Ikke det at SamNord skal belære journalister om hvordan de skal skrive og hva de skal ha fokus på. Ei heller hvem sitt ærend de skal gå. Men det er svært greit om det som presenteres for det første er fakta, og dernest at slike saksforhold kan ses fra flere sider. Hvis ikke blir det gjerne en tendensiøs og demagogisk øvelse som virker mot sin hensikt – som i dette tilfellet.
