SINTEF har utført forsøk for innovasjonsprosjektet "Superfisk fisk med riktig kvalitet", på oppdrag for Norges Forskningsråd og Norske Sjømatbedrifters Landsforening.
Rapporten som nå er lagt frem, gir en oversikt over forsøk med garnfangst av torsk gjennomført i april 2008 for det brukerstyrte innovasjonsprosjektet (BIP) ”Superfersk fisk med riktig kvalitet” finansiert av Norges Forskningsråd (prosjektnummer 179419/Matprogrammet) og FHF ved Norges Fiskarlag og Norske Sjømatbedrifters Landsforening, opplyser SINTEF i rapporten.
Effekter av fangstmetode (tykt versus tynt garnlin)
Det ble gjennomført forsøk med ulike garntyper for å dokumentere forskjeller i overlevelse og fangstrate mellom torsk tatt på ”tynt” og ”tykt” garnlin ombord på ”Havstjerna”. Fisken i alle forsøkene ble tatt på en garnlenke på 40 garn hvorav 20 garn med ”tykt lin” (0,65 mm senetykkelse) og 20 garn med ”tynt lin” (0,60 mm senetykkelse).
Forsøkene ble gjennomført i to faser, første del ble utført av mannskapet ombord på ”Havstjerna” og andre del av forskere fra Sintef fiskeri og havbruk, opplyser Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) i en omtale på sin nettside.
Filetfargen vurdert ved hjelp av maskinsyn, viste en signifikant lysere filetfarge for torsken tatt levende ombord enn filetfargen til selvdød fisk. Andelen levende fisk var også høyere fra garn med tykt enn med tynt lin.
Garn med tynt lin, ga imidlertid større fangstvolum enn garn med tykt lin. Forsøkene indikerer at riktig håndtering/behandling av garnfisk tatt levende ombord, vil kunne gi et filetprodukt som egner seg for ferskfisk anvendelse.
Effekter av avlivingsmetode om bord
Et lengre tokt ble gjennomført med frysetråleren ”Skaidi”. Fartøyet er en kombinerte ferskfisk og frysetrål. Hensikten med forsøkene var å evaluere bruken av en elektrobedøver i luft, som avlivingsmetode. Målet var å kunne øke kvaliteten på ferskfisk fra trål ved at fisken blir raskere sløyd og bedre utblødd, enn ved vanlig avlivingsmetode. Fiskevelferden ved bruk av elektrobedøving, ble også evaluert.
Forsøkene ble gjennomført i samarbeid med teknologileverandøren SeaSide AS og Aker Seafoods ASA. Elektrobedøveren ble plassert mellom mottaksbingen og sløyemaskinen. Betingelsene for elektrobedøveren var: 39 V pDC; 4 A; 50 Hz, 4 sek.
Elektrobedøving førte til at torsken raskt ble roet ned, og at den forble i rolig tilstand inntil sløying.
Elektrobedøvingen ser ikke ut til å ha ført til nedtapping av energireservene (ATP og glykogen) i muskelen dvs. framprovosert inntreden av rigor mortis (dødsstivhet). Det ble heller ikke funnet tegn til bloduttredelser i fiskekjøttet relatert til elektrobedøving. Elektrobedøvingen viste ingen negative effekter på slutt-pH, vann-innhold, QIM score og filetspalting (produktkvaliteten) til torsken.
En betydelig andel av fisken kan ha vært ved bevissthet (VOR, pustebevegelser), ved sløying. Fiskevelferdsmessig er dette ikke akseptabelt. Elektrobedøving av torsk ombord kan være en raskere og lettere avlivingsmetode for torsk, enn dagens metode.
For å nå dette målet, må imidlertid prosessflyten bli bedre ved at driftsrutinene blir endret etter at fangsten er overført til mottaksbingen. Det kan gi bedre utblødning av fisken og derved høyere kvalitet på sluttproduktet.
Effekter av kjøleregime
Temperaturplott viste at fisken forble svært godt kjølt gjennom hele prosessen ombord med valgte kjølemedium og (minimal) håndtering.
