– All mat som omsettes i Norge skal være trygg, og det er produsentene som er ansvarlige for at den maten de selger er trygg, presiserer Mattilsynet.
Relatert artikkel
- Advarer mot krabbe fra Grenlandsfjordene 05.10.2009
Forbudt å selge
– Dette kravet gjelder også krabbefiskerne i Grenlandsfjordene. Undersøkelser viser at krabber fisket i Grenlandsfjordene ikke er trygg på grunn av høyt innhold av miljøgiftene dioksin og dioksinlignende PCB. Disse miljøgiftene utgjør en stor helsefare.
– Det er derfor forbudt å selge krabber fisket fra Grenlandsfjordene, uttaler Mattilsynet i en melding.
Mattilsynet meldte i går at tilsynet hadde mottatt bekymringsmelding om at det fiskes krabber for omsetning i Grenlandsfjordene. Dette er et svært forurenset område, og krabber fanget herfra utgjør en helsefare med sitt høye innhold av dioksiner og dioksinlike PCB. Mattilsynet fraråder derfor alle å spise krabbe fanget i området.
– Samtidig sier det seg selv at krabber med et så høyt innhold av miljøgifter ikke er egnet for konsum og dermed heller ikke lovlig å omsette, sier distriktssjef ved Mattilsynets distriktskontor for Nedre Telemark, Jan Egil Aronsen.
Mattilsynet reagerer på at krabbefiskere i Grenlandsfjordområdet ikke følger regelverket samt er seg sitt ansvar bevisst. - Mattilsynet har satt i gang intensivert tilsyn samt prøvetaking for å få stanset omsetningen av krabber fangstet i Grenlandsfjordene. Vi vil også vurdere ulike virkemidler overfor krabbefiskere som fangster i området for kostholdsråd, sier Aronsen.
Produsenter har ansvar for trygg mat
I Norge har vi en Matlov som sier klart at all mat som omsettes skal være trygg, og at hvert ledd som omsetter næringsmidler er ansvarlig for at det de selger er trygg og i henhold til kravene i matloven og i de forskriftene som er hjemlet i Matloven.
Matloven §16 sier det er forbudt å omsette næringsmidler som ikke er trygge. Et næringsmiddel anses som ikke trygt dersom det betraktes som helseskadelig eller uegnet for konsum. Begrepet ”helseskadelig” omfatter ikke bare akutte virkninger men også virkinger som inntrer på lang sikt.
Dioksiner og dioksinlike PCB gjennom kosten gir ikke akutte giftvirkninger. Stoffene vil derimot hope seg opp i kroppen og kunne gi uspesifikke effekter som reproduksjonsforstyrrelser, nedsatt immunforsvar, forstyrrelser i hormonproduksjon og økt risiko for kreftutvikling. I mange tilfeller kan skaden først ramme neste generasjon i form av fosterskader. Det er med andre ord svært alvorlige helseskader det her er snakk om.
– Den som omsetter mat og særlig mat fangstet i et område der det er kjent at det er forurensning, plikter å ha gjort en grundig vurdering og må kunne dokumentere at maten likevel er trygg. Kravet om dokumentasjon av mattrygghet gjelder for alle matprodusenter, også krabbefiskere, poengterer Aronsen.
Miljøsituasjonen i Grenlandsfjordene er kjent, og SFT foretar jevnlig undersøkelser i området. SFT har blant annet dokumentert at det er høye forekomster av dioksiner og dioksinlignende PCB i krabber fangstet i området.
– Det er naturlig at krabbefiskerne bruker denne kunnskapen om krabben de fangster på. Og den naturlige konsekvensen er at de ikke skal omsette slik mat, sier Aronsen.
Om opphevelsen av omsetningsforbudet
Mattilsynet fjernet i 2008 forskriften om omsetningsforbudet for fisk og skalldyr fangstet i forurensede fjordområder. Det ble gjort for å fjerne dobbeltregulering og harmonisere regelverket med eksisterende direktiver fra EU.
Omsetningsforbudet ble innført i 1996 og forbød salg av sjømat fra et geografisk område der det var kostholdsråd. I tillegg hadde vi EU-lovgivning som opererte med grenseverdier for miljøgifter i næringsmidler.
Mattilsynets kostholdsråd er først og fremst rettet til privatpersoner. Rådene er basert på helserisikovurderinger fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet og det kan være en forholdsvis lav terskel for å gi disse.
Siden EUs grenseverdier for miljøgifter kan være noe høyere enn de som ligger til grunn for kostholdsrådene, kunne det forekomme at omsetningsforbud ble gitt selv om nivåene var under EUs grenseverdier for omsetning.
Norge har gjennom EØS-avtalen ikke anledning til å ha omsetningsforbud som baserer seg på strengere grenseverdier enn det EU har når slike grenser finnes.
Fjerning av omsetningsforbudet innebar ikke annet enn at man fjernet en regel for et bestemt geografisk område, mens ansvaret for at maten er trygg, fremdeles ligger hos produsenten, opplyser Aronsen.
– Selv om omsetningsforbudet ble fjernet betyr det altså ikke at det er fritt frem å selge sjømat fisket i disse forurensede områdene, avslutter Aronsen.
