Sjøfuglers immunforsvar påvirkes av miljøgifter

Del saken

En ny doktorgradsavhandling fokuserer på miljøgifters effekt på immunforsvaret, hos tre arter av sjøfugl i Barentshavet.

Polarmåken er på topp i næringskjeden i Arktis og sliter med høye nivåer av miljøgifter. Krykkje og lunde har mindre miljøgifter og viser ingen tegn til svekket immunforsvar.

Kjetil Sagerup har 11.06.2009 forsvart avhandlingen "POP-cocktails: Hangover threats for seabirds? The response of three seabird species to exposure to persistent organic pollutants in the Barents Sea" til graden ph.d. i biologi ved Universitetet i Tromsø (UiT).

- Jeg fokuserer i avhandlingen på miljøgifters effekt på immunforsvaret til tre arter av sjøfugl fra Barentshavet, forteller Sagerup.

- Jeg har studert toppredatoren polarmåke som er mye påvirket av miljøgifter og fiskespiserne krykkje og lunde som viste seg ikke å være påvirket. Bakgrunnen for studiet var at miljøgifters effekter på immunforsvar er svært dårlig studert hos frittlevende dyr. Resultater fra tidligere studier antyder at immunforsvaret til marine rovdyr øverst i næringskjeden kan være svekket, sier han.

Påvirker immunforsvaret

Avhandlingen tar for seg miljøgifters effekter på immunforsvar til sjøfugl fra Barentshavet. Resultatene viser at miljøgifter kan påvirke immunforsvaret til polarmåker.

- Polarmåken har de høyeste nivåene av miljøgifter i Arktisk. Konsentrasjonene av miljøgifter målt i polarmåkekyllinger fra Bjørnøya var så høye at de virket negativt for utviklingen av immunforsvaret, forteller Sagerup.

Analyser viser at krykkje og lunde ikke er påvirket av miljøgifter. Effekter av miljøgifter er imidlertid lite studert hos disse artene og videre studier anbefales.

Miljøgifter i hjernen

Avhandlingen viser også at den totale mengden miljøgifter i døde polarmåker er kraftig redusert de siste 15 årene. Mengden miljøgifter i hjernen var imidlertid uforandret.

- Dette kan bety at fugler i dårlig kondisjon ikke klarer å takle miljøgiftene. Selv om avhandlingen viser nedgang av de klassiske gamle miljøgiftene som PCB og DDT, er det nødvendig å følge utviklingen av de nye miljøgiftene, for eksempel bromerte flammehemmere og fluorforbindelser, understreker Sagerup.

Personalia

Kjetil Sagerup (38) vokste opp i Salangen. I 1991 flyttet han til Tromsø for å studere biologi, og har gjennomført cand. mag., cand. scient., og nå ph.d.-grad i biologi ved Universitetet i Tromsø. Sagerups forskningsinteresse har vært hvordan organiske miljøgifter har påvirket helsen til sjøfugl i Barentshavet. Han har arbeidet ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet og ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø.