Nordiske forbrukere vil ha mer nøkkelhullsmat, viser ny rapport.
Nøkkelhullet er i løpet av kort tid godt etablert som ernæringsmerke på mat blant forbrukere i Norden. I Sverige finnes det rundt 2500 nøkkelhullprodukter på markedet, i Norge er det 500–600, og i Danmark er det minst 500.
Det er nå ett år siden nøkkelhullsordningen ble innført som felles nordisk merkeordning 17. juni 2009. Myndighetene i Sverige, Danmark og Norge står bak ordningen.
I Danmark og Norge, som tok merket i bruk for et år siden, stiger antallet produkter kraftig.
Ønsker flere produkter med Nøkkelhullet
Nøkkelhullsmerket.
Som ledd i en løpende felles evaluering av Nøkkelhullet i nordisk regi har analyseinstituttet ”YouGov Zapera” kartlagt Nøkkelhullets posisjon blant cirka 1200 matkjøpende forbrukere i hvert av landene.
Undersøkelsen viser at forbrukerne ønsker seg flere produkter med Nøkkelhullet. Nettopp produktutvikling i en sunnere retning er en av hovedmålsetningene med en offentlig ernæringsmerkeordning. Der er derfor tilsynelatende et stort marked for matvarer som oppfyller kriteriene for Nøkkelhullet, og det er en fordel for produsentene at dette markedet er nordisk.
Produkter med Nøkkelhullet oppfyller ett eller flere av disse kravene: mindre og sunnere fett, mindre sukker, mindre salt, mer kostfiber og fullkorn. Kriteriene tar utgangspunkt i de nordiske kostanbefalingene, som revideres i regi av Nordisk ministerråd hvert åttende år.
– Jeg ser et fint perspektiv i at det nordiske samarbeidet nå ved ettårsjubileet for lanseringen av Nøkkelhullet i tre av de nordiske landene, klart kan dra nytte av den påfølgende felles løpende evalueringen og oppfølgingen, sier Halldór Ásgrímsson, generalsekretær for Nordisk ministerråd.
Både i Danmark og Norge stiger antall produkter sterkt, og forbrukerne i alle tre land ønsker seg flere produkter med Nøkkelhullet. Det viser en undersøkelse YouGov Zapera har gjennomført i samarbeid med Nordisk Ministerråd blant dem som har ansvar for å handle inn mat i husholdningene.
– Vi ser at det utvikles stadig flere produkter som oppfyller kriteriene for å få Nøkkelhullet, og det er vi glade for. Produktutvikling i en sunnere retning er en av hovedmålsetningene med å ha en offentlig sunnhetsmerkeordning, sier divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet.
God kjennskap til merket
Kjennskapen til Nøkkelhullet er god i alle de tre landene. I Danmark kjenner nå 83 prosent av de innkjøpsansvarlige til merket. I Norge er tallet 89 prosent, og i Sverige, som har brukt Nøkkelhullet i 20 år, kjenner 98 prosent av de innkjøpsansvarlige til merket.
Selv om mange kjenner til merket, viser undersøkelsen at de synes det er for lite synlig, og de ønsker flere produkter.
75 prosent av danskene mener utvalget av nøkkelhullmerkede varer i butikkene er svært lite eller lite. Svenskene har naturlig nok langt flere nøkkelhullmerkede produkter enn Norge og Danmark, siden merket har vært i bruk der i 20 år. Likevel mener 31 prosent av svenskene at utvalget av slike produkter er svært lite eller lite. I Norge synes 60 prosent at utvalget er lite, og nesten halvparten svarer at de ville kjøpt flere nøkkelhullprodukter hvis utvalget var bedre.
– Dette viser at det er et stort marked for matvarer som oppfyller kriteriene for Nøkkelhullet, og det er en fordel for produsentene at dette markedet er nordisk, påpeker Klepp.
I alle tre land har det vært en stigning i tilliten til merkeordningen siden 2008. I Danmark og Norge har én av fire nå tillit til merket. Nesten halvparten av svenskene har tillit til Nøkkelhullet. Nesten 70 prosent forbinder Nøkkelhullet med sunnhet i Norge og Sverige. I Danmark er tallet 45 prosent.
Pris er viktig
Hver fjerde svenske som handler mat, mener at Nøkkelhullet gjør det enklere å velge sunne matvarer når de er i butikken. I Norge er tallet 14 prosent, og i Danmark synes 8 prosent at Nøkkelhullet letter prosessen med å velge sunne matvarer.
Interessen for mat er stort sett den samme i alle tre landene. To av fem sier at de har stor interesse for mat. Åtte av ti svarer at de leser varedeklarasjoner. Pris er det som betyr mest når vi handler mat i alle tre land, men ellers er det litt ulikt hva de innkjøpsansvarlige er opptatt av.
I Danmark kommer innholdet av fett og fiber/fullkorn på andreplass etter pris, mens svenskene legger utover pris mest vekt på matvarenes innhold av tilsetningsstoffer og sukker. Nordmenn er mest opptatt av sukker og fett etter pris.
Kunnskap fra den fellesnordiske undersøkelsen, skal brukes til å justere for eksempel kampanjer for Nøkkelhullet. Her kan man utnytte kunnskap og erfaringer i alle de nordiske landene.
