Det er lave konsentrasjoner av radioaktivitet i sjøvann langs norskekysten og i våre havområder.
Radioaktivtiet i sjøvann overvåkes langs norskekysten og på Hopen, Bjørnøya, Jan Mayen, Svalbard og i nære havområder som Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. Menneskeskapte radioaktive stoffer i disse havomorådene er lave, skriver Statens strålevern i en oppdatering hos Miljøstatus i Norge.
Lave konsentrasjoner av radioaktivitet i sjøvann
De høyeste konsentrasjonene av radioaktive stoffer finnes vanligvis i kystområdene, siden utslipp både fra Sellafield og utstrømning av cesium-137 holdig vann fra Østersjøen hovedsakelig transporteres nordover i den norske kyststrømmen. Utslippet av technetium-99 fra Sellafield til Irskesjøen økte betydelig i 1994, og stoffet ble transportert med havstrømmer til norske farvann.
Siden 1997 har Strålevernet gjennomført månedlige technetium-99 analyser av sjøvann fra Hillesøy i Troms.
De økte utslippene i 1994 -1995 fra Sellafield førte til en økning i årlig konsentrasjon av technetium-99 i sjøvann ved Hillesøy i 1998 og 1999. Fra 2003/2004 har utslippene fra Sellafield blitt redusert, og de senere årene er det observert lavere technetium-99 konsentrasjoner ved Hillesøy.
Hvert år samler Strålevernet og Havforskingsinstituttet inn vannprøver i våre nære havområder. Vi finner noe høyere konsentrasjon av technetium-99 i kystnære havområder enn lenger ute på åpent hav, siden technetium-99 fra Sellafield transporteres nordover i den norske kyststrømmen.
Ingen helsefare
I sjøvann langs norskekysten er det er lave nivåer av menneskeskapt radioaktivitet, men naturlige radioaktive stoffer kan bidra noe mer.
Vi kan få stråledoser fra radioaktive stoffer som finnes i havet når vi spiser fisk og annen sjømat. Størrelsen på stråledosen avhenger blant annet av type nuklide samt hvor stor akkumuleringen av det radioaktive stoffet har vært i fisk og annen sjømat, og av hvor store mengder som spises.
Tre hovedkilder til radioaktiv forurensning
I dag er det tre hovedkilder til menneskeskapt radioaktivitet i norske havområder:
• Atmosfæriske atomprøvesprengninger på 1950 og 60-tallet.
• Utslipp fra reprosesseringsanlegg for brukt kjernebrensel (Sellafield og la Hague).
• Tsjernobyl-ulykken, med blant annet utstrømning av forurenset vann fra Østersjøen.
Reduksjon i technetium-99 utslipp
På midten av 1990-tallet økte utslippene av technetium-99 fra Sellafield til Irskesjøen. Økningen skyldtes blant annet oppstart av et nytt renseanlegg for behandling av lagret avfall. Renseanlegget renset blant annet plutonium fra avfallet, men utslippet av technetium-99 økte fra noen få tera becquerel per år til 190 tera becquerel i 1995.
Utslippet av technetium-99 forble relativt høyt frem til 2003/2004, da det ble tatt i bruk en ny rensemetode som fjernet technetium-99. Den nye rensemetoden har vært en suksess med en renseeffekt på over 90 prosent.
