Nytolkning av lett bedervelige kjøttvarer

Kjøttbransjen har fått endret hva som skal tolkes som «lett bedervelige» matvarer.

Ikke alle kjøttvarer er like lett bedervelige, og kjøttbransjen har tatt initiativ til å revurdere sin holdbarhetsmerking av enkelte produkter.

Det åpnes nå for en ny forståelse av hvilke kjøttvarer som skal merkes med «siste forbruksdag» i henhold til regelverket, melder Mattilsynet.

Lett bedervelige matvarer skal merkes med «siste forbruksdag» og disse kan ikke omsettes lovlig etter denne datoen, i henhold til forskrift om merking av næringsmidler § 18. Andre matvarer skal merkes med «best før» og kan omsettes etter denne datoen.

Tradisjonelt har kjøttvarer blitt betraktet som lett bedervelige uansett hvordan de er tilbredt. Mattilsynet mener bransjen har mange gode argumenter for å endre sin holdbarhetsmerking, slik som at det også må tas hensyn til produksjonsmåte, emballering og oppbevaring.

Ingen regelverksendring

Om et næringsmiddel er lett bedervelig bygger på etablerte kriterier som saltinnhold og vannaktivitet. Med unntak av hermetikk, handler det altså om næringsmiddelet i seg selv uten nærmere spesifisering av pakking/emballering eller oppbevaringsmetode. Det kan være at nye teknikker for produksjon og emballering gjør de gamle holdbarhetskriteriene utilstrekkelige. Dette er i tråd med forståelsen i andre europeiske land, som Sverige og Danmark.

– Er eksempelvis vakuumert kjøtt med flere ukers holdbarhet å regne som lett bedervelig? Dersom matvareprodusenten vurderer det som trygt kan slikt kjøtt nå merkes med «best før», og ikke være ulovlig å omsette etter denne datoen. Det er foreløpig altså ikke snakk om noe nytt regelverk, kun en ny forståelse av det eksisterende, sier Randi Edvardsen, seksjonssjef ved seksjon for animalsk mat.

God én dag og dårlig den neste?

Forekomst av potensielt farlige bakterier i emballert kjøtt skyldes i all hovedsak kontaminering fra levende dyr, mennesker eller omgivelser før emballeringen fant sted. Hvor raskt bakteriene vokser avhenger av blant annet temperatur og tilgang til oksygen. Veksten av slike bakterier vil stagnere etter en tid, og i noen tilfeller vil bakterieforekomsten minke.

– Uansett er det neppe faglig sett riktig å kalle en matvare god en dag og uspiselig den neste når det er snakk lang tid etter produksjonen. Sannsynligvis vil bakteriene i et slikt tilfelle være til stede i like stor grad før utløp av holdbarhetsdatoen, som etter, forklarer Edvardsen.

Produsentens og forbrukerens ansvar

Ansvaret for matvarers kvalitet og helsemessige sikkerhet ligger i første omgang hos den som har produsert varen. Produsenten skal på bakgrunn av sin kjennskap til produktet og hvordan det er produsert, fastsette riktig holdbarhetsdato. Det er også produsenten som har ansvar for å gi forbrukerne informasjon om oppbevaringsbetingelser.

Etter at matvaren er kjøpt, er det imidlertid forbrukerens ansvar å håndtere produktet i tråd med produsentens informasjon. Forhold som for eksempel kjøletemperatur kan være avgjørende for at holdbarheten er slik som angitt på pakken.

Etterspør godt modnet kjøtt

Markedet etterspør ofte godt modnet kjøtt, også kjøtt der den tradisjonelle holdbarhetsdatoen er utløpt. Slike produkter blir nå sannsynligvis lettere å få tak i. Mattilsynets mener forbrukerne vil være i stand til selv å avgjøre om en vare er god eller bedervet, og endringen i merkepraksisen ikke vil medføre økt helserisiko for forbrukerne. Samtidig vil mye bra mat som i dag blir kastet, bli spist.

– Kjøttbransjens ønske om å inkludere andre kriterier i sin vurdering av holdbarhetsmerkingen er tilsvarende de endringene som eksempelvis meierisektoren alt har foretatt. Dette er helt i tråd med intensjonene i Matloven og det nye hygieneregelverket om å gjøre produsentenes ansvar for trygg mat mer tydelig, avslutter Edvardsen.

Les også: Mindre mat i søppelet 07.07.2010