Ny doktorgrad: Helen Engelstad Kvalem disputerer for ph.d.-graden med en avhandling om dioksiner og PCB i blodet.
Cand.scient. Helen Engelstad Kvalem disputerer torsdag 21. oktober 2010 for ph.d.-graden med enavhandling som har fått tittelen: «From food to blood - diet as a predictor of blood concentrations of dioxins and PCBs. Characterisation of dietary intake and blood concentrations in two Norwegian studies and development and validation of prediction models for blood concentrations of dioxin and PCBs».
Beregnes ut fra hva man spiser
Konsentrasjonene av miljøgiftene dioksiner og PCB i blodet hos mennesker kan beregnes ut i fra hva man spiser dersom man kombinerer dette med informasjon om andre livsstilsfaktorer.
Fet fisk bidrar mest til inntaket av PCB og dioksiner hos folk flest, siden dette er en matvare mange spiser, melder Folkehelseinstituttet.
Beregningene er gjort i den ferske doktoravhandlingen til klinisk ernæringsfysiolog og forsker Helen Engelstad Kvalem, som har vært knyttet til Folkehelseinsituttet under arbeidet med avhandlingen.
Engelstad Kvalem har også analysert hva slags matvaner (kostmønstre) personene med høyest konsentrasjon av slike stoffer i blodet har.
Resultater fra undersøkelsene
Hvilke matvarer bidrar til høye nivåer av dioksiner og PCB?
- Fet fisk bidrar mest hos folk flest, siden dette er en matvare mange spiser.
- De matvarene som inneholder mest dioksiner og PCB er måkeegg, torskelever og rognleverpostei. Disse matvarene bidrar mye til det totale inntaket av miljøgifter hos dem som spiser mye av dette.
- Personer med et kostmønster preget av blant annet fiskelever og måkeegg hadde mye høyere konsentrasjoner i blodet enn de som hadde mye fet fisk i kostholdet sitt.
- De aller fleste som fikk i seg mer dioksiner og PCB enn det som er regnet som trygt, spiste måkeegg og/eller fiskelever.
Andre funn
- Sammenhengen mellom inntak av stoffene i kosten og konsentrasjonen i blod er sterkere for menn enn kvinner.
- Økende alder og kroppsmasse ga høyere konsentrasjon av de aktuelle stoffene i blod hos kvinner.
- For menn var det særlig alder og kostinntak som påvirket blodkonsentrasjonene.
- Dette kan henge sammen med forskjell i nedbrytning av disse stoffene hos kvinner og menn.
Må vi nå slutte å spise fet fisk?
Nei, fet fisk er fortsatt sunt. Her er det snakk om mengde. Inntak av fet fisk til middag 2 ganger i uken regnes som trygt. (Følg lenke nederst på siden for å se Vitenskapskomiteen for mattrygghet sin helhetsvurdering av helseeffektene ved å spise fisk). Nivåene av dioksiner og PCB i blod fra den gjennomsnittlige nordmann er lave.
– Ut i fra våre funn er fet fisk den største kilden for de fleste, men inntak av fet fisk gir ikke samme tydelige økning i blodnivåene som f.eks inntak av fiskelever eller måkeegg, sier Helen Engelstad Kvalem
Må vi slutte helt å spise måkeegg?
Ja, er du barn eller kvinne i fruktbar alder er svaret ja. Matportalen har kostholdsråd for måkeegg, se lenke nederst på siden. Er du mann er det ok med noen egg, men rådet er å begrense inntaket. Dette er fordi det å spise ett måkeegg i året i mange år øker kroppsbelastningen av dioksiner og PCB med 10 prosent.
Er noen fisketyper værre enn andre?
Ja, stor kveite og ål samt lever av mager fisk som torsk og sei kan inneholde mye mer dioksiner og PCB enn f.eks sild, makrell, laks og sardiner.
Er det farlig å spise en boks makrell i tomat hver dag?
Det kommer an på det totale kostholdet. Hvis du spiser lite fet fisk ellers, er en boks makrell i tomat hver dag OK, men hvis du spiser mye fet fisk i tillegg til en boks makrell i tomat hver dag over lang tid (år) kan du få i deg mer dioksiner og PCB enn det som regnes som tolerabelt.
Hvilke helseeffekter kan vi forvente om vi spiser mye dioksiner og PCB?
Moderat overskridelse av tolerabelt inntak av dioksiner og PCB vil mest sannsynlig ikke gi noen helseeffekter. Tolerabelt inntak er fastsatt ut fra effekter i forsøksdyr. Det er stor sikkerhetsmargin mellom nivå som gir lav grad av effekt i forsøksdyr og det som regnes som trygt i menneske. Hvis du får i deg mer dioksiner og PCB enn det som regnes som tolerabelt er det først og fremst sikkerhetsmarginen som blir mindre.
Metode
Analyser av miljøgifter i blodet er er svært kostbare og krever mer blod enn det som vanligvis er tilgjengelig i forskningsprosjekter. Derfor er de nye metodene meget nyttige.
Engelstad Kvalem har benyttet data fra «Fisk- og viltundersøkelsen» og «Mjøsfisk-studien» der til sammen circa 250 personer fra hele landet har avgitt blodprøver og detaljerte opplysninger om hva de har spist det foregående året.
Engelstad Kvalem har laget en omfattende database over konsentrasjoner av dioksiner og PCB i norske matvarer.
Doktorgradsarbeidet viser at modeller for å beregne blodnivå av dioksiner og PCB, er godt egnet i befolkningsundersøkelser der blodanalyse ikke er mulig.
Disputas
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
Torsdag 21. oktober 2010 kl. 11.15 i Gamle festsal, Urbygningen, Karl Johans gate 47, Oslo.
Oppgitt emne: «Lineære regresjonsmodeller og forskjellige strategier for å bygge multivariate modeller innen ernærings- og toksikologifeltet»
Tidspunkt og sted for disputasen:
Torsdag 21. oktober 2010 kl. 13.15
Sted: Gamle festsal, Urbygningen, Karl Johans gate 47, Oslo
Bedømmelseskomité:
1. opponent: Førstemanuensis Lars Rylander, Lund universitetssykehus
2. opponent: Professor Inga Thorsdottir, Unit for Nutrition Research, Reykjavik
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Lene Frost Andersen, IMB, UiO
Disputasleder: Bjørn Steen Skålhegg, Universitetet i Oslo
