Forbrukerne er generelt positive til mer informasjon på maten de kjøper. Det gjelder også såkalt advarselsmerking. Men kunnskapen om denne type merking er svært liten.
Det viser en undersøkelse utført av SIFO på oppdrag fra Mattilsynet.
Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har foretatt en forbrukerundersøkelse av norske forbrukeres kunnskap, forståelse og etterlevelse av advarselsmerking på matvarer, melder Mattilsynet.
Matvarer som omsettes skal være trygge. Ved omsetning skal de merkes med en del obligatoriske opplysninger som varebetegnelse, ingrediensliste, vekt/volum, produsent, med mer. Matvarer generelt skal kunne spises av de fleste i befolkningen, men det er noen matvarer som bør merkes med ekstra opplysninger for å sikre trygg bruk. Advarselsmerking kan være et alternativ dersom det ikke er ønskelig å forby produktet til tross for at bruken av det, kan være forbundet med risiko for helsefare.
Bruk av advarselsmerking medfører en ansvarsforskyvning over på forbruker. Mattilsynet ønsket derfor å undersøke om forbrukere er i stand til å foreta vurderingen, og om de ønsker å ha et slikt ansvar? Og om en utstrakt bruk av advarselsmerking vil medføre at forbrukere ”forventer” en advarsel på alle produkter som kan medføre en viss risiko for helsefare?
SIFO-undersøkelsen viser at folk ikke oppfatter advarselsmerking som en ny type regulering med større ansvar overlatt til forbrukerne, snarere som ledd i myndighetenes tiltak for økt åpenhet i matsektoren. Samtidig viser undersøkelsen at, med unntak av noen grupper, som allergikere, er folk lite opptatt av advarselsmerking. De har heller ikke klare oppfatninger om hva denne type merking innebærer. Resultatene viser også at det må brukes vanlige og informative norske ord. Ekspertuttrykk som ’plantesteroler’ blir ikke forstått, og representanter for brukerorganisasjoner anbefaler at det brukes logo.
Trend i EU med advarselsmerking
Det kan synes som om det er en trend i EU at risiko for helsefare ved et næringsmiddel ikke medfører et omsetningsforbud, men oftere håndteres med advarselsmerking kombinert med overvåking. Som følge av Norges samhandling med EU via EØS-avtalen, har vi en begrenset mulighet til å forby omsetning av matvarer. Mattilsynet må i så fall kunne dokumentere at produktet kan utgjøre en risiko for helsefare. Av flere årsaker er det en viss skepsis til denne utviklingen, konstaterer Mattilsynet.
Hvis advarselsmerking skal brukes som et alternativ til forbud mot omsetning av et næringsmiddel, er det essensielt at forbruker forstår budskapet i advarselsmerkingen. Forbruker må gis muligheten til å foreta en egen vurdering av hvilken risiko det kan innebære å spise den aktuelle matvaren, det vil si å forstå hvilke konsekvenser et slikt valg kan medføre.
– Ved å få utført denne undersøkelsen har Mattilsynet fått økt kompetanse om bruk av advarselsmerking som virkemiddel. Denne kunnskapen vil vi videreformidle til EU-kommisjonen. Det vil også være nyttig kunnskap å ha med i diskusjoner hvor det foreslås å bruke advarselsmerking på mat som virkemiddel for å sikre trygg mat, og tydeliggjøre eventuelle dilemmaer ved bruk av advarselsmerking, sier seniorrådgiver Nina Lødrup i Mattilsynet.
Om advarselsmerking
Det kan være ulike årsaker til å advarselsmerke enkelte produkter, for eksempel at de ved selv normal bruk kan gi risiko for alvorlig helseskade for enkelt grupper (gravide, ammende, syke). Det kan og være tilfeller hvor flere kan ha nytte av produktet, eksempelvis fra en ernæringsmessig vurdering, og gruppen som bør unngå produktet er liten og definerbar. Advarselsmerking kan også benyttes for å understreke risikoen ved å ikke bruke produktet på riktig måte i tilfeller hvor risikoen ikke er så kjent, og det er svært viktig for å forstå risikoen og eventuelt unngå den.
Det finnes flere eksempler i Mattilsynets regelverk på krav om merking med advarsel/ bruksanvisning på matvarer. Kravene er gitt for at forbruker skal få den informasjonen de trenger for å bruke produktet på en trygg måte, eller unngå å bruke det.
Det er ulike hensyn som ligger til grunn for bruk av advarselsmerking, slik som:
- Sikre riktig bruk og riktig tilberedning
- Gi vilkår for oppbevaring for at maten skal være trygg
- Advare spesielle grupper om innhold av stoffer/ingredienser
- Gi informasjon om risiko ved produkter med relativt lite allment kjent risikoprofil
