Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har vurdert hvor mange taskekrabber voksne kan spise i løpet av ett år uten helserisiko.
VKM konkluderer med at man kan spise fra i underkant av én hel krabbe til et stort antall hele krabber, avhengig av hvor krabben er fanget og om man spiser det brune krabbekjøttet eller ikke.
Det kommer fram i en scenariofremstilling VKM har gjort på oppdrag for Mattilsynet, melder VKM og Mattilsynet.
Det er fastsatt øvre grenseverdier for dioksiner og dioksinliknende PCB i hvitt krabbekjøtt, men ikke for brunmat i krabbe.
– Hel krabbe består av en blanding av hvitt og brunt krabbekjøtt og vanligvis konsumeres begge typer forteller seniorrådgiver i Mattilsynet, Mette Kristin Lorentzen.
Mattilsynet ønsket derfor en veiledning fra faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i VKM om hvor mange hele krabber voksne kan konsumere i løpet av ett år før det tolerable ukentlige inntaket av dioksiner og dioksinliknende PCB overskrides.
Les også: Forbudt å knekke klørne av krabber 02.11.2010
Les også: Vil vite hvor mye krabbe vi kan spise 04.10.2010
– Fra en til ubegrenset
Fremstillingen viser stor variasjon i antall hele krabber som trygt kan spises.
– I områder med mye forurensning av dioksiner eller PCB bør det ikke spises mer enn omtrent en krabbe i året, mens det i lite forurensede områder kan spises et nær sagt ubegrenset antall krabber hvert år, uten fare for helseskade som følge av at vi har blitt utsatt for dioksiner eller PCB, forteller seniorrådgiver i Mattilsynet, Mette Kristin Lorentzen.
Eksempelvis viser VKMs beregninger at i løpet av et år kan en person på 70 kg spise cirka ti hele krabber fanget ved Jomfruland, men kun én hel krabbe fra Frierfjorden før tolerabelt inntak av dioksiner og PCB overskrides.
Det er viktig å understreke at VKMs scenarioberegningene er grove anslag og at de gjelder kun for voksne, presiserer Mattilsynet.
– I konkrete tilfeller må det også tas i betraktning hvor mye dioksiner og PCB folk får i seg gjennom andre kilder. For noen befolkningsgrupper kan dette være høyere enn gjennomsnittet som ligger til grunn for de beregningene vi har gjort, sier Lorentzen.
– Det må også legges til at dersom man ikke spiser brun krabbemat, kan man trygt konsumere langt flere krabber, legger Lorentzen til.
Råd fra Mattilsynet
Mattilsynets råd er at barn, kvinner i fruktbar alder, gravide samt ammende ikke bør spise brun krabbemat på grunn av mulig høyt innhold av dioksiner og dl-PCB.
Rådene omfatter ikke hvit krabbemat (i klør, ben og krabbehus) som har svært lavt fettinnhold og derfor inneholder lite dioksiner og PCB.
Dersom du ønsker å spise brunmat fra krabbe og ikke vet forurensingsstatus der krabben er fanget, sjekk Mattilsynets oversikt over kostholdsråd fra visse fjorder og havner:
• Råd fra Mattilsynet om inntak av fisk og skalldyr fra visse havner, fjorder og innsjøer
Om tolerabelt ukentlig inntak
Tolerabelt ukentlig inntak, TWI (forkortet fra engelsk: tolerable weekly intake), sier noe om hvor mye et menneske kan få i seg av et stoff ukentlig gjennom et helt liv uten at det medfører helseskade.
Det tolerable ukentlige inntaket for dioksiner og PCB er satt med utgangspunkt i å beskytte fosteret, som er mer følsomt for skadelige effekter av slike miljøgifter enn barn og voksne. Tolerabelt ukentlig inntak av dioksiner og dioksinliknende PCB er 14 pg TEQ per kg kroppsvekt per uke. Kilde: Mattilsynet
