Det er et generelt lavt innhold av fremmedstoffer i skjell, og den mikrobiologiske kvaliteten til skjellene er også gjennomgående god.
Det viser en kartlegging NIFES har gjort på vegne av Mattilsynet.
NIFES gjennomførte i 2009, på oppdrag fra Mattilsynet, mikrobiologiske undersøkelser av skjell og snegler for E.coli, enterokokker og Salmonella. I tillegg har det blitt gjort kjemiske analyser for kobber, sink, arsen, selen, sølv, tinn, bly, kvikksølv og kadmium i skjell og krabbe, og DDT, PCB, dioksiner, bromerte flammehemmere og PAH i skjell.
For andre arter enn blåskjell var prøveomfanget i 2009 svært lite, og det er et behov for grundigere kartlegging av fremmedstoffer i flere arter, særlig krabbe, melder Mattilsynet.
Les også: Algegifter i kamskjell 23.08.2010
Les også: Vurdering av DSP-toksiner i muslinger 23.08.2010
God mikrobiologisk kvalitet
Skjell kan ta opp tarmbakterier, som E.coli, enterokkoker og Salmonella, dersom disse finnes i vannet der skjellet vokser. Undersøkelser kan derfor avsløre om det er forurensing av kloakk i nærheten av der skjell høstes, og dermed mulig helsefare.
Områder er klassifisert etter hvor god den mikrobiologiske kvaliteten er, og om skjell kan høstes direkte til konsum (A-område) eller om skjell må gjenutlegges eller varmebehandles før de omsettes (B- og C-områder).
I alt 82 prosent av de 400 undersøkte prøvene hadde et innhold av E.coli tilsvarende klassifisering som A-område, mens Salmonella ikke ble påvist i noen av de 58 undersøkte prøvene.
De analyserte prøvene som ble samlet inn i løpet av 2009, og bestod av 369 samleprøver av blåskjell, 17 av kamskjell, ti av østers, to av hjerteskjell og to av strandsnegl.
Fremmedstoffanalyser
For bestemmelse av fremmedstoffer i blåskjell ble det samlet inn til sammen 59 prøver i 2009. Analyser av blåskjell viste stort sett lave konsentrasjoner av alle de ulike stoffene, på samme nivå som tidligere år. Seks prøver av muskel og gonade av kamskjell viste også lave konsentrasjoner av fremmedstoffer.
Blant de syv østersprøvene som ble analysert var det to som hadde kadmiumkonsentrasjoner lik grenseverdien når metodens måleusikkerhet var trukket fra (verdiene i rapporten er oppgitt uten at måleusikkerheten er trukket fra). Det har historisk vært registrert en del østersprøver med kadmiumkonsentrasjoner over grenseverdien, og noen østersdyrkere har fått høsteforbud i perioder på grunn av kadmium. Ellers viste østersprøvene lave verdier av andre fremmedstoffer.
Undersøkelser av metaller i taskekrabbe viste samme nivå som i 2007, med unntak av kadmium der konsentrasjonen var litt høyere i brunmat i 2009. Brunmat av krabbe kan inneholde relativt mye kadmium, og er unntatt fra EUs øvre grenseverdi, samtidig som Mattilsynet fraråder gravide og ammende å spise brunmat. Klokjøttet viste kun lave konsentrasjoner av fremmedstoffer.
Les også: Veileder om inntak av krabbe 06.11.2010
Det er for liten kunnskap om fremmedstoffinnholdet i krabbe i ulike områder. Derfor blir et større antall krabbeprøver analysert i 2010, og et eget stort kartleggingsprogram for krabbe planlegges for 2011.
Tilsynsprogrammet
Formålet med Mattilsynets årlige tilsynsprogram for skjell er å dokumentere at skjell som høstes til konsum ikke kommer fra områder som er forurenset av sykdomsfremkallende mikroorganismer eller inneholder fremmedstoffer over grenseverdiene. I tillegg er det å skaffe mer kunnskap om nivåene av fremmedstoffer i ulike arter av skjell, snegler og krabbe. Tilsynsprogrammet for skjell omfatter også overvåkning av algegifter, men denne delen er det ikke NIFES som gjennomfører.
