– Et sterkt politisert primærledd svekker grunnlaget for verdiskaping i norsk matindustri.
Det sier administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), John G. Bernander.
Tirsdag 30. november var hele bredden i norsk matindustri som er organisert i NHO – gjennom NHO Mat og Bio, NHO Mat og Drikke og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening – samlet i Næringslivets Hus. Blant foredragsholderne var også fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen og landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.
NHOs administrerende direktør John G. Bernander pekte i sin innledning på at norsk matpolitikk først og fremst er rettet inn mot å regulere virksomheten til primærleddet - bonden og fiskeren – og for lite rettet mot å sikre grunnlag for norsk matindustri, skriver NHO i en pressemelding.
Negative sideeffekter
– Norsk matindustri preges av at primærleddet er sterkt politisert, der formålet i begge sektorer er å sikre inntektsgrunnlaget til primærprodusenten og bosetting i distriktene. Reguleringene kan man like eller mislike, men for NHO er det avgjørende å skape forståelse for at det er noen negative sideeffekter av politikken – som høyt kostnadsnivå i landbasert verdikjede og ustabil råvaretilgang i sjømatnæringen. Det svekker grunnlaget for verdiskaping i norsk matindustri, sa Bernander.
Norsk matpolitikk må derfor ta utgangspunkt i behovene for hele verdikjeden, ikke bare primærleddet, understreket Bernander. Han viste til at det ligger både forbrukerinteresser, næringsinteresser og samfunnsinteresser rundt det å ha en sterk, livskraftig næringsmiddelindustri i Norge. En helhetlig næringspolitikk med like stor oppmerksomhet til hele verdikjeden er derfor nødvendig, mener Bernander.
Fragmentering
– Da er det ikke bare nødvendig å se på innholdet i politikken, men også hvordan de politiske organene er organisert. I dag fragmenteres politikken ved at vi har ett departement for hver av primærnæringene, som hver for seg har hovedfokus rettet mot primærprodusentene og ikke mot samlet verdiskapning. Mens det departementet som har ansvar for verdiskapning, Næringsdepartementet, mangler virkemidler for å ivareta dette behovet, sa Bernander.
– I denne organiseringen faller matindustrien ofte mellom to stoler. For å sikre helheten, mener NHO det må til både en sterkere koordinering og klargjøring av ansvarsforhold mellom de tre departementene. Vi tror ett Næringsdepartement ville bedre ivareta disse hensyn og ber om at det vurderes seriøst, sa Bernander.
Berg-Hansen: - Norge trenger en sterk og robust sjømatindustri
Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen tok i sitt innlegg opp hvordan man kan sikre sjømatindustrien i fiskeri- og havbrukspolitikken.
Hvis sjømatnæringa skal kunne bidra til en større del av landets verdiskaping, når petroleumssektorens andel går ned, må vi ha flere bein å stå på. Foredlingsindustrien er et slikt bein, sa Berg-Hansen.
– Vi må la oss inspirere til å utnytte fangst- og oppdrettsressursene på en måte som genererer inntekter for mange flere, og som genererer næringsvirksomhet på områder som forskning og utvikling, produksjon av utstyr og eksport av produkter, fortsatte Berg-Hansen.
I innlegget tok Berg-Hansen også opp sjømatnæringens omdømme som er under stadig press. Stikkord er lakselus, rømming, bruk av fosfat i saltfiskproduksjon og utkast av fisk fra fiskefartøy.
– Omdømmet er viktig - både for å få tillit hos konsumenten som skal kjøpe sjømat, og for at politikere og samfunnet for øvrig skal være positive til å legge til rette for videre vekst i næringa. Et godt omdømme er selvsagt også viktig for å kunne rekruttere de beste hodene til næringa, påpekte Berg Hansen.
– Omdømme er ikke noe man kan kjøpe. Det må bygges opp – stein for stein – og tas godt vare på. Det skal som kjent mange positive saker til for å oppveie én negativ sak. Det er derfor avgjørende at næringa tar tak i utfordringer som oppstår – før de havner i media, sa Berg-Hansen.
Hjemmemarkedet
Sjømatnæringen vil til neste år, gjennom Eksportutvalget for fisk, bruke 42 millioner kroner til markedsføring i Norge.
– Innenlandsmarkedet er også viktig ut fra sin størrelse. Grossistverdien av sjømatomsetninga i Norge er beregnet til mellom 6 og 7 milliarder kroner. Det betyr at det norske markedet er ett av de tre største markedene for norsk sjømat, sammen med Frankrike og Russland, fortalte Berg-Hansen.
– Det norske markedet gir også sjømatnæringa nærhet til konsumenten og kan derfor brukes aktivt i arbeidet med å utvikle nye produkter. For å skape større interesse for sjømaten, trenger vi flere forbrukervennlige produkter i store volumer, og vi trenger flere nisjeprodukter. Det har skjedd mye positivt i den senere tid, men her må jeg skryte av matindustrien basert på landbruksprodukter, sa Berg-Hansen.
Les mer: Berg-Hansens tale til NHOs næringspolitiske seminar
Brekk til hele matkjeden: - Stå opp for hverandre
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) ble under NHOs næringspolitiske seminar utfordret til å holde foredrag med tittelen «Ny stortingsmelding: Mer landbrukspolitikk eller ny politikk for hele verdikjeden».
– Tittelen mer enn antydninger en konflikt, men for meg blir dette et helt kunstig skille. Landbruk og matindustri er avhengig av hverandre, sa Brekk, som mener at NHO av den grunn nå også må stå opp for norsk landbruk.
