Systemer for sporbarhet er forholdsvis enkle å ta i bruk. Men frykt for at bedriftshemmeligheter skal komme ut, gjør at mange matprodusenter vegrer seg.
– Vi trenger sporbarhetssystemer for mat som også ivaretar sensitiv informasjon i bedriftene, sier forsker Kathryn Donnelly. Hun har nettopp tatt doktorgraden på sporbarhet av mat, melder Nofima.
Vi får kjøpt stadig mer mat fra andre steder i verden. En stadig mer intensiv matproduksjon har ført til episoder hvor mat har vært årsak til dårligere helse og sykdom, som for eksempel kugalskap og dioksiner i kyllingfôr. Forskning viser at jo lenger avstand forbrukerne har til matproduksjonen, jo mer informasjon trenger de for å stole på at maten er trygg å spise. Derfor har informasjon om råvarer, foredling og matvarens opprinnelse fått stadig større betydning.
Ifølge det britiske Food Standards Agency (FSA) er slik informasjon vanligvis ikke lett tilgjengelig, til tross for at den er nødvendig for å møte lovpålagte krav, eksport- og importkrav.
Men det å innføre sporbarhet i matindustrien er mer utfordrende enn for eksempel sporing av pakker på Posten. Til forskjell fra produkter som har samme eier gjennom produksjon og distribusjon, og dermed har full kontroll hele veien fra produksjon til forbruker, har matprodukter ofte mange eierinteresser inne i bildet. Matproduksjon er også preget av store svingninger i tilgang på råstoff, etterspørsel, værforhold og lignende.
– Informasjonen finnes
Forsker Kathryn Donnelly har i sin doktorgrad undersøkt hvilke faktorer som er viktige for å kunne få bedre informasjon om matvarene.
– Ved første øyekast burde det ikke være så vanskelig å få fram informasjon om produkter og prosesser. Det meste av informasjonen finnes nemlig allerede hos de ulike bedriftene i produksjonskjeden, og blir brukt i en rekke situasjoner, alt fra matsikkerhet til markedsføring. Derfor skulle man tro det ville være lett å finne ut for eksempel hvor matvaren kommer fra, sier Donnelly.
Selv om det finnes mye informasjon i hvert ledd i produksjonskjeden, er det bare en mindre del av informasjonen som overføres mellom leddene. Og enda mindre informasjon blir faktisk lest, forstått og integrert i mottakerens systemer.
Mye arbeid er lagt ned i å utvikle gode systemer for at informasjonen skal kunne følge produktet helt fra råstoff og fram til forbruker. ISO-standarder for sporing av fiskeprodukter er akkurat ferdigutviklet og skal nå på høring verden rundt. Donnellys doktorgradsarbeid gir også et godt grunnlag for å starte arbeidet med flere standarder for sporing av matvarer, slik som korn, kylling og honning, skriver Nofima.
– Holder på informasjonen
En av undersøkelsene viste imidlertid at bare drøyt halvparten av matvarene som ble testet kunne spores tilbake til opprinnelsesstedet.
Les også: Sporet bare halvparten av matvarene 13.08.2010
– Systemer for sporbarhet er forholdsvis enkle å ta i bruk. Men frykt for at bedriftshemmeligheter skal komme ut gjør at mange matprodusenter vegrer seg, sier Donnelly.
– Vi ønsker å forske videre på hvordan man kan ivareta konfidensielle forhold samtidig som man sørger for tilstrekkelig informasjon om maten til både forhandlere og forbrukere, sier Donnelly.
Doktorgraden presenterer en rekke praktiske råd som er nyttige for de som ønsker å ta i bruk sporbarhetssystemer.
Kathryn Anne-Marie Donnelly er opprinnelig fra Manchester, England, og har jobbet som forsker i Nofima siden 2007. Doktorgraden ble avlagt ved Universitetet i Tromsø.
