Fisk fanget med line er av beste kvalitet og oppnår høyest pris. Men selv om denne fisken foretrekkes i markedet, får ikke fiskerne like stor uttelling.
Av: Finn-Arne Egeness, Geir Sogn-Grundvåg og Edgar Henriksen - Nofima
Det er et paradoks at samtidig som krokfanget fisk er vinneren i ferkfiskmarkedet, så blir det fisket stadig mindre med jukse og line.
Som en del av prosjektet: «Sjømatnæringen: produktdifferensiering og konkurransefortrinn» finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), har forskere ved Nofima gjennomført en bredt anlagt intervjuundersøkelse i høst. Den har omfattet norske linefiskere, fiskekjøpere og eksportører, salgslagene, så vel som konkurrenter fra Island. Dette er fulgt opp med markedsundersøkelser i Storbritannia, Frankrike og Tyskland.
Fortrinn til krokfanget fisk
Både norske og islandske eksportører hevder at krokfanget fisk har et betydelig fortrinn i ferskfiskmarkedet. Den gir ikke alltid bedre betalt, men lar seg alltid selge før fisk tatt på andre redskap.
Grunnen er at krokfanget fisk oppfattes å ha langt bedre og jevnere kvalitet enn fisk fanget med andre redskap. «Krokfanget» fisk har over tid befestet et positivt renommé og en unik konkurranseposisjon i det europeiske ferskfiskmarkedet.
Den sterke posisjonen til krokfanget fisk synes også å ha økt betydelig de siste årene, spesielt i det britiske markedet hvor for eksempel Marks & Spencer utelukkende vil ha linefanget torsk og hyse. Krok og line som fangstredskap er til og med kommunisert fram til forbruker på deres brettpakkede torske- og hyseprodukter.
Det er imidlertid god grunn til å stille spørsmål ved om vi klarer å utnytte denne gunstige konkurranseposisjonen fullt ut. I det videre forsøker vi å forklare hvorfor.
Kvalitet betales i markedet
Fersk fisk fra kystline- og juksaflåten oppnår i gjennomsnitt dårligere priser enn fisk fanget med andre konvensjonelle redskaper. Prisvinneren i det norske råstoffmarkedet er ombordfrosset torsk og hyse fra autolineflåten, sammenlignet med fryst råstoff fra trålere og ferskt råstoff generelt. På den islandske fiskeauksjonen, som omsetter ca ¼ av de årlige fangstene, kommer fersk torsk og hyse fra lineflåten relativt sett bedre ut enn i Norge.
I perioder med høy etterspørsel betales krokfanget fisk bedre – dette gjelder spesielt krokfanget hyse. Dette var en gjengs oppfatning på Island og i Norge. Flere av eksportørene oppga en «prispremie» for hel sløyd fersk hyse på opptil 20 prosent. Det kundene er villig til å betale mer for er en råstoffkvalitet som gir lengre holdbarhet og mindre svinn.
Fangstbehandlingen avgjør
I og med at «krokfanget» også brukes som miljøargument i markedskommunikasjonen overfor forbrukere, ble informantene spurt om de oppfattet at dette påvirket pris og etterspørsel. Både de islandske og norske eksportørene var av den oppfatning at råstoffkvalitet var det desidert viktigste salgsargumentet.
Den antatte årsaken til at krokfanget fisk har et så godt renommé i markedet er fangstbehandlingen. Rask bløgging og skånsom individuell behandling framholdes som årsak til hvit fiskefilet med lite klemskader. Dette gir høyere filetutbytte og mulighetene for lengre eksponeringstid i butikk.
Norske eksportørers oppfatning er at fisk tatt på garn og snurrevad også kan ha utmerket kvalitet for fersk omsetning. Problemet er at kvaliteten varier sterkt og at den til tider er meget dårlig. Spesielt gjelder dette på vår/forsommer for fisk fra store snurrevadfangster.
Ved sortering ut fra kvalitetskriterier lar fisk fra andre redskap seg også selge som høykvalitets fisk. En av informantene ga tydelig til kjenne at krokfanget fisk, fra den minste kystflåten, generelt løftet prisen på fersk fisk. Informanten var også av den oppfatning at krokfanget fisk fra små fartøy kryssubsidierer garn- og snurrevadfisk.
På Island går en stor del av linefisken til saltfisk. Oppfatningen er at dette gir en hvitere saltfisk, som spesielt det spanske, italienske og greske markedet foretrekker. Islendingene oppfatter derfor at de har et konkurransefortrinn i forhold til norsk saltfisk.
Dyrt å fiske med line
Linefiskerne vi intervjuet uttrykte tydelig frustrasjon over de høye driftskostnadene ved kystlinefiske. Samtidig var de frustrert over at god fangstbehandling og kvalitet ikke ga høyere pris enn båter som leverte tildels svært dårlig kvalitet. En av linefiskerne hadde for eksempel nylig investert i et islandsk halesystem og ismaskin om bord uten at kvalitetsforbedringen resulterte i høyere pris.
Motivasjonen for å fortsette med line var derfor liten hos flere av fiskerne vi snakket med. Noen planla omlegging til snurrevad, andre til garn. En av fiskerne sa det slik; ”Når det koster mindre for en garnstreng, enn det koster å få engt en stamp line – så er regnestykket ikke så vanskelig”.
For liten prisforskjell
Fiskekjøperne vi intervjuet var enig om at ideelt sett skulle kvalitet gjenspeiles i pris til fisker - og at det burde være større forskjell i pris mellom krokfanget fisk og fisk tatt på andre redskap. Når mange fiskekjøpere likevel ikke praktiserer prisdifferensiering tilskrives dette flere forhold:
- Prispremie for beste kvalitet gir forventning om høyere pris også hos fiskere som leverer fisk av dårligere kvalitet. Dette bidrar til press på fiskekjøper om å betale samme pris til alle.
- Fiskekjøpere som betaler samme pris for god og dårlig kvalitet har et dårlig utgangspunkt for gode økonomiske resultater, som igjen gjør det vanskelig å betale mer til fisker.
- Prisdifferensiering basert på kvalitet fører ofte til ressurskrevende forhandlinger med høy temperatur. På toppen fører det også til uenighet fiskerne i mellom. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) sitt tilbud om høyere pris på linefanget torsk, på lik linje med linefanget hyse, førte blant annet ikke fram.
- Det er kostnadskrevende å ta mot relativt små fangster fra mange små fartøy.
- Under vinterfisket etter torsk utgjør krokfanget fisk ofte en liten andel, og fiskekjøperne har nok med å ta unna all fisken som kommer på land. Det blir derfor ofte vanskelig å holde den krokfangede fisken adskilt fra garn og snurrevadfisk.
- Nedklassifisering av fangster av dårlig kvalitet kan føre til at man i perioder med lite råstoff mister viktige leverandører. Ryktet om kresne kjøpere sprer seg svært raskt blant fiskerne og disse kjøperne vil kunne bli ”straffet” i perioder med råstoffknapphet.
- Fiskekjøperne krever ofte ikke linefiskere for kostnader knyttet til bruk av egnebuer og fryselager. Denne kostnaden utgjør, etter deres anslag 1 – 1,50 kr per kg levert fisk.
Ikke sammenheng mellom pris og kvalitet
Fiskeindustribedriftene vi intervjuet, så også det problematiske i at de i perioder med råstoffknapphet betalte overpris for fisk som burde vært nedklassifisert på grunn av dårlig kvalitet. Hensynet til salgskontrakter, arbeidsstokk og kostnadene ved driftsavbrudd veier tungt og forklarer denne adferden. Prispremie for høy kvalitet i perioder med mye fisk er heller ikke veldig vanlig. Kjøperne synes å være fullt klar over at de på denne måten framstår som utydelige i sitt syn på kvalitet.
Betaling for kvalitet er åpenbart et ansvar som hviler tungt på fiskekjøperne, men dette er langt fra enkelt. Sterke reaksjoner på ”forskjellsbehandling” fra fiskere, og enda sterkere på pristrekk, gjør at fiskerne må dele ansvaret med fiskekjøperne for at det åpenbart ofte er svake sammenhenger mellom pris og kvalitet.
Norske fiskere og norsk fiskeindustri ser dessuten ut til å stå overfor enn felles problemstilling: Den driftsformen som leverer fisken som bidrar sterkest til høye priser i ferskfiskmarkedet går tilbake. Dette kan bidra til å senke det generelle prisnivået for norsk fisk, redusere vårt renommé og konkurranseposisjon i markedet og redusere verdien av våre felles fiskeressurser.
Les også: Flere fordeler med linefiske 19.04.2010
