Det er generelt lavt innhold av fremmedstoffer i skjell fra områder der skjell høstes for omsetning, og den mikrobiologiske kvaliteten til skjellene er god.
Det viser en kartlegging NIFES har gjort på vegne av Mattilsynet, og resultatet bekrefter tidligere lave funn, melder Mattilsynet.
NIFES gjorde i 2010 mikrobiologiske undersøkelser av skjell i områder der skjell høstes for omsetning. Områder er klassifisert etter hvor god den mikrobiologiske kvaliteten er, og om skjell kan høstes direkte til konsum (A-område) eller om skjell må gjenutlegges eller varmebehandles før de omsettes (B- og C-områder).
Prøvene er undersøkt for E.coli, enterokokker og Salmonella. I tillegg har det blitt gjort kjemiske analyser for kobber, sink, arsen, selen, sølv, tinn, bly, kvikksølv og kadmium samt DDT, PCB, dioksiner, bromerte flammehemmere og PAH.
Det ble hovedsakelig gjennomført analyser på blåskjell, men også på andre arter som østers og kamskjell, samt snegler.
God mikrobiologisk kvalitet
I alt 92 prosent av de 436 undersøkte prøver hadde et innhold av E.coli tilsvarende klassifisering som A-område. Salmonella ble ikke ble påvist i noen av de 94 undersøkte prøvene.
Skjell kan ta opp tarmbakterier, som E.coli, enterokkoker og Salmonella, dersom disse finnes i vannet der skjellet vokser. Undersøkelser kan derfor avsløre om det er forurensing av kloakk i nærheten av der skjell høstes, og dermed mulig helsefare.
De analyserte prøvene ble samlet inn i løpet av 2010, og bestod av 391 samleprøver av blåskjell, 4 av kamskjell, 34 av østers, 3 av hjerteskjell og 4 av strandsnegl, opplyser NIFES i en pressemelding.
Fremmedstoffanalyser av skjell
Til analyser for fremmedstoffer i blåskjell ble det samlet inn til sammen 69 prøver. I tillegg ble det tatt ut 5 prøver av stort kamskjell, 4 prøver av østers og 19 prøver av krabbe.
Det ble funnet lave konsentrasjoner av alle de ulike stoffene og forbindelsene i de 78 undersøkte skjellprøvene. Alle prøvene viste at innholdet av fremmedstoffer oppfylte kravene i regelverket som gjelder omsetning til konsum.
Blåskjell som ble undersøkt som oppfølging etter «Full City»-havariet, viste imidlertid påvirkning av oljeforurensning 8-9 måneder etter ulykken. Kostholdsrådet som ble gitt etter forliset er opphevet.
Les også: Lite oljeforurensing etter «Full City» 12.04.2011
For mye kadmium i krabbe i Nordland
Tre av 14 prøver av krabbe som ble tatt ut i Nordland, viste konsentrasjoner av kadmium i klokjøtt over grenseverdien på 0,5 mg/kg våtvekt. Den høyeste målte konsentrasjonen var på 1,1 mg/kg. Brunmat av krabbe hadde også relativt høye konsentrasjoner med opp til 19 mg/kg våtvekt. Prøver tatt på Vestlandet i oktober og november 2010 viste langt lavere innhold av kadmium, opplyser NIFES.
EU og Norge har foreløpig ikke fastsatt øvre grenseverdier for fremmedstoffer i brunmat av krabbe. Mattilsynet har gitt kostholdsråd til kvinner i fruktbar alder og barn om å unngå brunmat av krabbe.
Les også: – Ikke spis selvfanget krabbe fra Salten 26.09.2011
Tilsynsprogrammet
Mattilsynets årlige tilsynsprogram for skjell har som formål å dokumentere at skjell som høstes til konsum, ikke kommer fra områder som er forurenset av sykdomsfremkallende mikroorganismer eller inneholder fremmedstoffer over grenseverdiene.
I tillegg har programmet som formål å skaffe mer kunnskap om nivåene av fremmedstoffer i ulike arter av skjell og snegler. Tilsynsprogrammet for skjell omfatter også overvåkning av algegifter, men denne delen er det ikke NIFES som gjennomfører.
Les også: Fortsatt lite fremmedstoffer i skjell 10.11.2010
Les også: Lite fremmedstoffer og mikroorganismer i skjell 02.11.2009