DEBATT: En skal ikke forkludre en god sak med faktum, men fiskeripressens oppslag begynner å nå slike høyder at fakta må redegjøres for.
Det sier administrerende direktør i Norges Sildesalgslag, Johannes Nakken. Før helgen ble det innført venteregulering i sildefisket, noe som i deler av fiskeripressen har ført til oppslag om bråk og misnøye, og i et slikt omfang at Nakken ser behov for å gå ut med et leserinnlegg om saken. På sildelagets egne nettsider har leserinnlegget fått en noe sarkastisk innledning:
«Følgende innlegg ble sendt FiskeribladetFiskaren mandag 18. januar, og der står det fortsatt i kø...»
OMSETNINGSREGULERINGER I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD
Av Johannes Nakken, adm.dir. Norges Sildesalgslag
Vi har over en periode nå mottatt en del henvendelser fra faglag og sett en rekke oppslag i pressen om Norges Sildesalgslags håndtering av fisket etter norsk vårgytende sild. Det er noe som heter at en skal ikke forkludre en god sak med faktum, men overskriftene begynner å nå slike høyder at jeg tror det likevel kan være greit å starte redegjørelsen med faktum.
Det er pr dags dato, mandag 18. januar 2010, fisket 170.000 tonn norsk vårgytende sild av norske fartøy. Dette er 41.000 tonn mer enn på tilsvarende dato i 2009. Av denne merfangsten på 41.000 tonn står kystgruppen for 17.000 tonn, trålgruppen for 10.000 tonn og ringnot for 14.000 tonn. Til tross for slike store kvanta, var det først midt i forrige uke at en satt med usolgte fangster i et slikt omfang at det var behov for regulering.
Hjemmelen for å kunne regulere fisket av omsetningsmessige årsaker finner vi i Råfiskloven som slår fast at det er hensynet til avtaket som skal være avgjørende. Når en skal inn og regulere av omsetningsmessige årsaker, er det en rekke hensyn som skal ivaretaes. Først og fremst skal en få en rimelig fordeling av de omsetningsmuligheter som foreligger. Dernest er det et uttalt ønske fra flåten at en skal bruke reguleringsmekanismer som er minst mulig kostnadsdrivende for flåten. I praksis vil det si at en heller vil vente litt mellom to turer fremfor å måtte gå med uutnyttet lastekapasitet. Hensynet til industriens råstoffbehov er også viktig. Sesongen er kort og en kan ikke regulere slik at det er reguleringene som er direkte årsak til eventuell råstoffmangel for industrien. Nordnorsk pelagisk industri betrakter det som direkte konkurransevridende dersom vi regulerer slik at industrien er direkte avskåret fra å by på store fangster. Samtidig må industrien ta med seg at dersom vi i situasjoner hvor en har usolgte fangster velger å legge opp store laster innenfor pressområdet, så vil det helt klart øke trykket på strengere reguleringer.
Norges Sildesalgslag hadde i høst en prosess hvor en på forhånd forsøkte å trekke opp maler for regulering av nvg-sild fisket. Dette ble gjort ved at det ble laget en skala for differensiert ventetid fra innmelding av en fangst til innmelding av neste fangst, ut fra fangstens størrelse. Denne skalaen stoppet på fangster på 300 tonn. Flere faglag var av den oppfatning at denne burde forlenges proporsjonalt videre oppover. Når dette ikke ble gjort var det ut fra følgende vurderinger:
Omsetningsproblemer oppstår sjelden på hele kysten samtidig, men i begrensede geografiske områder nærmest feltet. Skal en løse en slik situasjon kommer en ikke utenom å regulere de som faktisk leverer innenfor dette geografiske området. De som bruker ventetiden til å seile ut av området for levering, er ikke problemet i denne sammenheng. Det vil ikke få noen ytterligere reguleringseffekt om disse fartøyene ble pålagt ekstra venting etter at de var tilbake på feltet.
Norges Sildesalgslag har ingen problemer med å forstå den frustrasjonen som oppstår i flåten når det blir kjøpt store fangster innenfor pressområdet samtidig som mindre fartøyer må seile langt, eller i verste fall forbli usolgt. Selv om vi ikke har så mange slike eksempler, så skal det heller ikke mange til før det lager høye bølger i næringen. Vi har i øyeblikket en situasjon med værhindring i fisket etter norsk vårgytende sild. Før dette innlegget kommer på trykk kan en igjen stå overfor en situasjon der det flyter over. Det mest elegante ville være hvis vi i samarbeid med nordnorsk pelagisk industri kunne forhindre en situasjon hvor de minste fartøyene ble skadelidende. Hvis det ikke er mulig er ikke Norges Sildesalgslag fremmed for å vurdere andre ekstraordinære reguleringstiltak i form av ekstra ventetid for de som leverer store fangster innenfor pressområdet, maks størrelse på fangstene som kan bys ut for det til enhver tid definerte pressområdet, eller eventuelt andre tiltak.
Norges Sildesalgslag er en organisasjon av og for fiskere, og som ønsker å gjøre det beste for sine medlemmer enten de leverer små fangster eller store fangster. Vi må likevel be om en viss respekt for at det av og til kan være vanskelige avveininger mellom de ulike interesser. Vi kan ikke sette i verk tiltak utelukkende for å oppnå rettferdighet slik enkelte grupper av fiskere selv definerer begrepet. Utfordringen er langt mer komplisert enn som så.
