KOMMENTAR: Om fritidsbåter i Merkeregisteret for fiskefartøy.
Av: Olav Lekve, kommunikasjonssjef i Fiskeridirektoratet
TV 2 har i en rekke reportasjer og intervjuer fokusert på at fritidsbåter er blitt innført i Merkeregisteret for fiskefartøy. Dette er så blitt koplet mot at eierne av fritidsbåtene blir fritatt for momsplikt og hestekraftavgift – noe som TV 2 fremstiller som bedrageri.
Et av hovedbudskapene til TV 2 har vært at Fiskeridirektoratet har blitt gjort kjent med dette gjennom flere år uten å ha tatt affære. Det vises blant annet til at Fiskeri- og Kystdepartementet i 2004 ba Fiskeridirektoratet om starte arbeidet med å skjerpe kriteriene i saksbehandlingen av fartøyer som søkes inn i Merkeregisteret.
TV2 har intervjuet en ansatt i Fiskeridirektoratet om dette i tillegg til et lengre intervju med fiskeridirektør Liv Holmefjord.
Kritikkverdig
Arbeidsmetodene til TV 2 overfor Fiskeridirektoratet er så kritikkverdige at vi finner det nødvendig å klargjøre hva som er status og hva som er gjort i forhold til føring og rullering av alle fartøyer i merkeregisteret. TV 2 ble opplyst om dette uten at det er tatt hensyn til i de forskjellige innslagene på nyhetene og på nettsidene til TV 2.
I løpet av de siste årene er 455 fartøyer tatt ut av merkeregisteret på grunn av manglende fiskeriaktivitet. Reglene er klare på at manglende aktivitet de to siste årene pluss inneværende år fører til at fartøyer blir slettet fra registeret. Det gjelder alle fartøy som står i Merkeregisteret, og slettingen av inaktive fartøyer viser at systemet virker.
Moms og avgiftsunndragelser er en sak mellom fartøyeiere og skatte- og avgiftsmyndighetene. En svakhet med dagens system er at det finnes ikke noen automatisk kobling mellom data i Merkeregisteret og registrene til Skatteetaten. Dette gjør at mulighetene for momsbedrageri er til stede.
Momsfritak
TV2 hevder at over 1000 fritidsbåter kan være feilregistrert i Merkeregisteret. Hvor dette tallet kommer fra sier TV 2 ikke noe om.
Fiskeridirektoratet antar at ca 100 båter av typen Viknes 1030 eller lignende er oppført i Merkeregisteret som fiskefartøyer. Svært få av disse har ingen eller veldig liten fangst registrert i år og de foregående to år og vil rutinemessig bli slettet ved neste rullering.
Det er nødvendigvis ingen automatikk i å få momsfritak og å stå i merkeregisteret. For å få momsfritak må eieren av fartøyet avgi en erklæring til skattemyndighetene om at fartøyet utelukkende skal brukes til ervervsmessig fiske. Oppføring i Merkeregisteret blir i så fall et middel for å oppnå momsfritak.
Fiskeridirektoratet vil tro at det finnes eksempler på slik unngåelse av momsplikten, noe som den ansatte i Fiskeridirektoratet som TV 2 har snakket med tydelig gjorde oppmerksom på.
En del fartøy som er registrert som fiskefartøy er også fullt mulig å bruke som fritidsbåter. Spørsmålet er om Fiskeridirektoratet kategorisk skal nekte innføring av denne type båter, eller om vi som i dag foretar konkrete vurderinger av de enkelte fartøyene.
Fysisk inspeksjon
Ved tvil vil det ofte bli foretatt fysisk inspeksjon av fartøyet. Ved eventuell oppføring i Merkeregisteret blir det gjort skjønnsmessige vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Saksbehandlere kan ha ulike tilnærminger til ulike søknader og det er derfor et lederansvar å fatte vedtak.
Saker kan påklages og nye vurderinger kan føre til et annet vedtak enn det opprinnelige. Dette for å vise at saksbehandling knyttet til føring i Merkeregisteret ikke er enkel matematikk med endelige fasitsvar.
Vi har også en rekke eksempler på det ”motsatte”. Mange fiskere trives så godt med sine spesialiserte kystfiskefartøyer (sjarker) at de også anskaffer og bruker tilsvarende båter som fritidsbåter – også disse kan bli søkt ført i Merkeregisteret og momsfritak, men uten at Fiskeridirektoratet ved kontroll kan fastslå at det er snakk om en fritidsbåt.
Hva har skjedd siden 2004?
TV 2 gjorde et langt opptak av fiskeridirektør Liv Holmefjord i sakens anledning, men uten at fiskeridirektøren ble gjort kjent med premissene for intervjuet. Selv om fiskeridirektør Liv Holmefjord flere ganger under intervjuet redegjorde for prosessen knyttet til skjerping av kriteriene for å stå i Merkeregisteret, utelot TV 2 å ta dette med og hevdet at intet er gjort siden 2004.
Allerede i 2003 tok Fiskeridirektoratet initiativ overfor Fiskeri- og Kystdepartementet og foreslo endringer i Deltakerloven ved å etablere forskrifter som kunne utdype kravene for å kunne registrere fiskefartøyer i Merkeregisteret.
I 2004 blir paragraf 8 i Deltakerloven endret. I 2004 ber Fiskeri- og Kystdepartementet Fiskeridirektoratet om å be regionkontorene i direktoratet om å innskjerpe kravene for å oppføring i Merkeregisteret. Dette ble gjort blant annet ved å legge fartøykravene inn som eget punkt i saksbehandlerløpet. I samme brev ber departementet om at Fiskeridirektoratet starter arbeidet med en slik forskrift.
Ny forskrift
Fra 2004 og framover mot 2007 arbeidet Fiskeridirektoratet og Sjøfartsdirektoratet sammen med tanke på innskjerping av kriteriene, og i 2007 fastsatte Sjøfartsdirektoratet krav til dokumentasjon (byggebekreftelse) fra produsent for fartøy mellom 6 og 10,67 meter. Denne dokumentasjonen ble da krevd fremlagt ved søknad om registrering i Merkeregisteret.
I 2008 foreslo Fiskeridirektoratet at det blir utarbeidet en forskrift med konkrete regler knyttet til registrering av alle fiskefartøyer. Forslaget innebærer at det skal legges fram fartssertifikat, fartøyinstruks, godkjenningsdokument eller byggebekreftelse ved søknad om registrering. Fiskeridirektoratet vil sende forslaget på høring innen utgangen av april.
Les også: Strammer inn reglene for ervervstillatelse 08.04.2010
