Ulike konsekvenser av tvungen utslakting

Pålegg om utslakting får ulike konsekvenser for landbruk og havbruk. I landbruket får eieren erstatning for tap, samtidig som aktører innen havbruk må bære tapet selv.

I løpet av de siste ukene har det vært stort fokus på utbrudd av svineinfluensa i landbruket i Nord-Trøndelag. Gjennom media er det gitt innføring i metoder for sykdomsbekjempelse og informasjon om konsekvenser for de rammede.

Havbrukere må selv bære tapet

Samtidig har vi hatt en tilsvarende sak innen havbruk. Tre oppdrettere som driver i samdrift på Senja har nylig fått påvist sykdommen Pancreas Disease (PD), og er pålagt av Mattilsynet full utslakting av 1,4 millioner laks. For de tre selskapene på Senja innebærer nødslaktingen et direkte tap på flere 10-talls millioner kroner. Tapene må oppdretterne bære selv, og det finnes heller ingen forsikringsordninger som dekker slike tilfeller.

I landbruket er det erstatningsordninger som medfører at alle direkte tap forbundet med et pålegg om utslakting blir betalt av staten. Erstatningsordningen sikrer bonden økonomisk når ulykken er ute, og skaper åpenhet rundt mistanke om sykdom. I havbruket må oppdretter dekke dette selv.

Vil ha erstatningsordning

– Det er på høy tid at dette endres, sier fagsjef oppdrett Kristin Sæther i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), i en pressemelding.

– Mangel på erstatningsordning gjør lakseproduksjon økonomisk svært risikabelt, sier Sæther. - Enkeltaktører må alene ta et stort økonomisk ansvar på vegne av næringa for å begrense sykdomsspredning, konstaterer Sæther.

– Hvis pålegget om utslakting kommer, kan det i tillegg få store konsekvenser for både de ansatte og lokalsamfunnet, fortsetter Sæther.

Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) har i flere år argumentert for etablering av en erstatningsordning for dekning av tap i forbindelse med pålagt utslakting av syk oppdrettsfisk. NSL står fast ved at det er et stort behov for snarest mulig å få på plass en ordning som begrenser tapet for den enkelte oppdretter som rammes av et sykdomsutbrudd.

– En erstatningsordning vil være et vesentlig bidrag til å lykkes med sykdomsbekjempelse og sikre en robust næring. Laksenæringen betaler hvert år store summer i avgifter og vederlag til staten. Noen av disse pengene må kunne brukes til å etablere et erstatningsfond ved sykdom, avslutter Sæther.