«Haustsjuka» har også i år rammet oppdrettsanlegg, men det er fortsatt uvisst hva som forårsaker sykdommen og hvorfor det er på høsten den opptrer.
Veterinærinstituttet undersøker nå et viktig spor som muligens kan bidra til å oppklare noe av mystikken rundt sykdommen.
Oppdrettslaks med «haustsjuka» er påvist i innsendt materiale også denne høsten. Tidspunktet for første påvising i år er nær identisk med tidspunkt for første innsending fra 2008. Tapsprosenten er variabel, men det ble i fjor registrert tap på opp mot 20 prosent, i tillegg til tapt tilvekst, melder Veterinærinstituttet.
Et vanlig symptom er at fisken får problemer med å puste, og ved obduksjon har fisken ofte hovne og bleke gjeller, gulbrun lever, ascites og blodfylt og hoven milt og nyre.
Veterinærinstituttet har etablert ulike metoder for å påvise parasitten, og de vil bli brukt i den generelle sykdomsutredningen dersom det er mistanke om «haustsjuke».
Det er uklart hva som forårsaker sykdommen, men man har gjort funn av en mikrosporidie på syk fisk som er kjent fra lakselus. Funn tyder på at høy forekomst av denne parasitten på laks har betydning for sykdomsutvikling, men fremdeles er mye uavklart.
Veterinærinstituttet arbeider nå med å kartlegge årsak, smitteveier og sykdomsmekanismer for «haustsjuka».
Fakta om haustsjuke på laks
Haustsjuke er ein sjukdom som først vart påvist hausten 2008. Av mangel på sjukdomsårsak og epidemisk førekomst om hausten, har tilstanden fått kallenamnet «haustsjuka». Symptomer er bl.a. at laksen får pusteproblem.
Hausten 2008 vart det påvist fleire sjukdomstilfelle på oppdrettslaks i sjø med kliniske- og histologiske fellestrekk. I alt blei det i 2008 påvist 25 tilfelle som var geografisk spreidd frå Rogaland til Møre og Romsdal. Tapsprosenten var variabel, men det ble registrert tapstal på opp mot 20 prosent, i tillegg til tapt tilvekst.
Sjukdomsteikn og diagnose
Klinisk er respirasjonsproblem vanlig, og dominerande obduksjonsfunn er svulne og bleike gjeller, gulbrun lever, ascites og blodfylt og svullen milt og nyre. Fisken er som regel tom i mage-tarm. Mikroskopi av vevssnitt viser nekrotiske og seinare proliferative endringar i gjeller som kan minne om dei ein ser ved proliferativ gjellebetennelse. I tillegg til gjelleendringane erdet betennelse i bukhole / indre organ og teikn til auka blodnedbryting.
Manglar sjukdomsårsak
Undersøking av sjuk fisk med omsyn på infeksjon med bakteriar og kjende virus har gitt negative resultat. Av mangel på sjukdomsårsak og epidemisk førekomst om hausten, har tilstanden fått kallenamnet «haustsjuke».
Infisert gjennom parasitt
Seinare er det vist at ein mikrosporidie som tidligare er kjent frå lakselus, infiserer laks med «haustsjuke». Namnet Paranuclespora theridion er foreslått for denne parasitten som, når den førekjem i store mengder i laks, truleg er viktig for sjukdomsutviklinga ved «haustsjuke». Det er imidlertid framleis mykje uavklart mht kva som disponerar for, eller utløyser sjukdomsproblema vi assosierar med «haustsjuke». Det er vidare som alltid naudsynt med ei avgrensing mot andre, samtidig førekomande sjukdommar i dei store oppdrettspopulasjonane. Basert på histologiske endringar i samband med sjukdommen framstår «haustsjuke» som ein sjølvstendig diagnose adskildt frå sjukdommar som kardiomyopati (CMS), hjarteskjelettmuskelbetennelse (HSMB) og pankreassjukdom (PD).
«Haustsjuke» er også påvist i innsendingar frå hausten 2009. Tidspunktet for første påvising i 2009 var tilnærma identisk med tidspunkt for første innsending frå 2008.
Veterinærinstituttet har etablert ulike metodar for å påvise parasitten, og dei vil bli brukt i den generelle sjukdomsutredning dersom det er mistanke om «haustsjuke». Ved slik mistanke fikserer ein vanlig organsett på formalin, pluss prøver frå gjelle, hjerte og nyre på RNAlater.
Kjelde: Veterinærinstituttet
