Rømt oppdrettstorsk utgjør i dag ingen fare for norske fjorder, mener Nofima-forsker Atle Mortensen.
Atle Mortensen, seniorforsker ved Nofima og leder av det nasjonale torskeavlsprogrammet, mener deler av motstanden oppdrettsnæringen opplever kommer av myter og manglende kunnskap, melder avisa Nordlys.
Det er en vedtatt sannhet i norsk fiskeriforvaltning at fjorder har stedegne stammer av kysttorsk. Mens bestanden av vandrende torsk i Barentshavet er større enn på lenge, står kysttorsken i enkelte fjorder på kanten av stupet. Dette har ført til vansker med å finne lokaliteter for oppdrettere og kvotekutt for fiskerne. DNA-prøver fra Havforskningsinstituttet brukes som vitenskapelig belegg for forvaltningen av kysttorsken.
– Så enkelt er det ikke, sier Mortensen.
DNA er mer enn gener, og forskjellene som er oppdaget finnes ikke i genene, men i fyllstoffet mellom genene i DNA-strengene.
– Det forteller oss bare at bestandene har vært isolert over en tidsperiode. I prinsippet er fisken identisk, sier Mortensen.
I motsetning til lakseelver er sjøen den samme overalt, og torsken trenger derfor ikke spesielle egenskaper, forteller Mortensen.
Les også: – Deformert torsk skyldes feilernæring 12.11.2009
Les også: – Oppdrettstorsken sprer seg 19.08.2009
– Mikroskopisk effekt
Forskeren mener derfor at bekymringen for at kysttorsken skal bli genetisk forurenset av rømt eller gytende oppdrettstorsk er overdrevet.
– Dagens oppdrettstorsk er til alle praktiske formål en villtorsk, som sine foreldre. Om det skjer en rømming i en fjord vil derfor effekten være mikroskopisk, sier Mortensen.
– Vi bør fortsatt ha streng lovgivning og tiltak mot rømming, og en nullvisjon. Men det er en kjensgjerning at vi aldri vil oppnå null rømming. Vi kan ikke hindre kollisjoner mellom fartøy og merder eller ekstremvær.
Satte ut torsk og laks
Mortensen mener argumentene om renrasede fiskestammer som brukes mot oppdrett er historieløse.
– Gjennom 50 år hadde nesten alle lakseelver klekkeri. Siden alle ville ha storlaks, satte de ut laks fra Alta og Målselv i hele Nord-Norge. Derfor er den slanke laksen som var tilpasset småelver borte nå.
– I årene 1990–97 ble det brukt 250 millioner på å sette ut yngel av laks og torsk i havet for å styrke bestandene gjennom PUSH-programmet, opplyser Mortensen.
– Dette var offisiell norsk politikk, og ble avsluttet fordi det ikke ga effekt, sier han.
Nå virker det som dette er slettet fra hukommelsen, sier Mortensen.
– Jeg har store problemer med å se forskjell på fisk satt ut fra klekkeri, og en oppdrettsfisk.
Forskeren påpeker også at fangst av vill fisk på verdensbasis har stagnert. Skal vi spise mer fisk, må den komme fra oppdrett, og det er en utrolig effektiv matproduksjon, mener Mortensen, som trekker frem flere eksempler overfor avisa.
