Lavt forbruk av antibiotika i oppdrett

Forbruket av antibiotika i norsk fiskeoppdrett er redusert med 98 prosent siden 1987

Det fremkommer i en ny årsrapport. I det samme tidsrommet er produksjonen av fisk mangedoblet.

Den årlige europeiske antibiotikadagen ble markert den 18. november 2009, både i Norge og Europa. Formålet med dagen er å øke publikums kunnskap om korrekt bruk av antibiotika for å minske forekomsten av resistens. Hovedfokus for årets arrangement er bruken av antibiotika i forbindelse med luftveisinfeksjoner, spesielt knyttet mot forkjølelse og influensa, melder Veterinærinstituttet.

Initiativtaker for dagen var European Center for Disease Prevention and Control (ECDC).

Bakterier som er resistente mot antibiotika er et økende problem både innen human- og veterinærmedisin og dermed et viktig område for forskning. I Norge er resistensproblemene så langt moderate, sammenliknet med mange land. En situasjon som vi svært gjerne vil beholde. Dette krever en innsatts på ulike plan, både i Norge og gjennom internasjonalt samarbeid. Økning i resistens hos bakterier er knyttet til økt antibiotikaforbruk og import av resistente bakterier fra andre land. Viktige virkemiddel mot dette er et riktig, men forsiktig forbruk av antibiotika og god overvåkning av antibiotikaresistens, melder Veterinærinstituttet.

Årsrapport NORM/NORM-VET

Innen veterinærmedisin overvåkes nivået av antibiotikaresistens gjennom Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET, www.zoonose.no). I den årlig NORM/NORM-VET-rapporten presenteres resultatene både for human- og veterinærmedisin. Rapporten er et viktig bidrag i arbeidet mot antibiotikaresistens i Norge, slik at vi også i fremtiden kan gi tilfredsstillende antibiotikabehandling til dem som trenger det.

Forbruket av antibiotika i norsk husdyrproduksjon og akvakultur er lavt, slår rapporten fast.

Landdyr

Totalsalget av veterinære antibiotika til terapeutisk bruk på landdyr i 2008 var 6219 kg. Fra 1995 til 2001 ble salget av veterinære antibiotika til landdyr redusert med ca 40 prosent. Etter dette har forbruket holdt seg relativt konstant. Forskrivningsmønsteret har utviklet seg i gunstig retning siden 1995; det vil si at andelen penicillinbruk har økt. Rene penicillinpreparater utgjorde 46 prosent av salget av veterinære antibiotika til landdyr i 2008, og av dette var 86 prosent beta-laktamase følsomme penicilliner. Forbruket av tetracykliner utgjorde kun 4 prosent. Nedgangen i antibiotikaforbruket og endringene i forskrivningsmønsteret skyldes først og fremst at husdyrnæringen i andre halvdel av 1990-tallet gjennomførte systematiske kampanjer for å redusere forbruket av antibiotika til dyr og for riktig bruk av antibiotika.

Avoparcin ble brukt som antibakteriell vekstfremmer i norsk broiler- og kalkunproduksjon fra 1986 inntil det ble forbudt i 1995. Samme år innførte husdyrnæringene et selvpålagt forbud mot bruk av alle antibakterielle vekstfremmere. Koksidiostatika som fôrtilsetningsstoff brukes fremdeles i norsk fjørfeproduksjon. Salgstallene, i kg aktiv substans, er nesten fordoblet siden forbudet mot bruk av antibakterielle vekstfremmere, noe som kan forklares ved økt produksjon av broilere. Forbruksmønstret for koksidiostatika er endret fra monensin til narasin etter 1996. Narasin har de senere årene utgjort hovedparten av forbruket av ionofore koksidiostatika.

Oppdrettsfisk

Totalsalget av veterinære antibiotika til terapeutisk bruk hos oppdrettsfisk i Norge var i 2008 på 941 kg aktiv substans, hvorav 72 prosent var kinoloner. Forbruket av antibiotika i antall kilo, er med andre ord vesentlig lavere innen fiskeoppdrett enn innen norsk husdyrproduksjon av landdyr.

Forbruket av antibiotika i oppdrettsnæringen er redusert med 98 prosent siden 1987.

Denne betydelige reduksjonen kan tilskrives innføringen av effektive vaksiner til laks og ørret samt andre infeksjonsforebyggende tiltak, herunder bedrede miljøforhold.

Av all antibiotika rekvirert til oppdrettsfisk i 2008 ble 65 prosent brukt til torsk, 23 prosent til laks, 8 prosent til ørret og de resterende 4 prosent hovedsakelig til kveite og piggvar.