NJFF og NJFF Hordaland krever at oppdrettsindustrien i Hardangerfjorden reduseres til en tredjedel av dagens tak på 70.000 tonn.
NJFF krever at biomassetaket for Hardangerfjorden reduseres til 25.000 tonn. Det fremgår av en høringsuttalelse fra Norges Jeger og Fiskerforbund (NJFF) og NJFF Hordaland.
Fiskeri- og kystdepartementet sendte tidligere i høst ut forslag om forskrift til særlige krav til akvakulturrelatert virksomhet i Hardangerfjorden.
Les også: Nytt forvaltningsregime for Hardangerfjorden 18.08.2009
– Problemer også med dagens produksjonsnivå
Fiskeridepartementet har selv foreslått et nytt tak på 50.000 tonn, men produksjonen har aldri vært høyere enn 48.000 tonn - noe som likevel har vært nok til å ta strupetak på villfisken, mener NJFF ifølge en melding på forbundets nettsider.
Intensjon med forskriften som Fiskeri- og kystdepartmentet (FKD) har sendt ut på høring, understreker bekymringen som nå til og med sprer seg til topps i fiskeribyråkratiet, mener NJFF.
– Tilsynelatende har FKD tatt bekymringen inn over seg, og foreslår å senke dagens tak på 70.000 tonn MTB (maksimalt tillatt biomasse) til 50.000 tonn. - Problemet er bare at oppdretterne i Hardangerfjorden aldri har vært i nærheten av dette, men har en foreløpig produksjons-topp på 48.000 tonn (2008).
– Dermed risikerer man at den nye forskriften ikke betyr noen forbedring for laks- og sjøørretstammene som den nettopp skal beskytte, uttaler NJFF.
– Historisk erfaring neglisjeres
Havforskningsinstituttet påpekte allerede i 2004 at produksjonen var for høy. Den gang lå den på ca. 25.000 tonn, noe som nå reelt sett er fordoblet, skriver NJFF.
– Man har historisk erfaring for at forslaget om å fryse biomassen på 50.000 tonn ikke vil ha nødvendige positive effekter for de ville bestandene av laks og sjøørret i fjorden. NJFF og NJFF Hordaland mener derfor at et virkelig bærekraftig nivå for Hardangerfjordområdet minst må ned mot 25.000 tonn.
– Dersom man virkelig ønsker å få bukt med problemene i fjordsystemet bør MTB ned på dette nivået, og det forutsetter i tillegg et bedre forvaltningsregime, heter det i høringsbrevet.
– Fjerner miljømål
I det opprinnelige oversendelsesbrevet fra Fiskeridirektoratet til FKD lå det inne en rekke konkrete miljømål. Blant annet var det foreslått at det ikke skulle være mer enn 5 prosent rømt oppdrettsfisk i gyteelvene, ikke noe innslag før 15. juni av sjøørret som rømmer opp i elvene for å komme vekk fra lakselusa, og maksimalt 5 lakselus på utvandrende smolt, opplyser NJFF.
Miljømålene skulle utløse tiltak i næringa dersom de ikke ble nådd. NJFF er svært kritisk til at miljømålene nå med et pennestrøk er fjernet.
– Vi mener at dette er ekstremt viktige, lett kvantifiserbare og konkrete mål som må på plass i ei endelig forskrift. Bakgrunnen for det såkalte frysvedtaket og utarbeidelsen av denne forskriften, er hensynet til villfisken. Det er meningsløst å sette i verk tiltak uten å måle virkningene av disse på nettopp villfisken, heter det i det felles høringsbrevet fra NJFF og NJFF Hordaland.
Krever offentlig kontroll
I høringsbrevet trekker NJFF og NJFF Hordaland en punktvis konklusjon for hvilke krav man mener må innfris for at forskriften for Hardangerfjordbassenget skal ha tilsiktet virkning:
- NJFF krever at biomassetaket for Hardangerfjorden reduseres til halvparten (25.000 MTB) i forhold til taket på 50.000 MTB som foreslås i utkastet til forskrift.
- NJFF krever at konkrete tiltak for å styrke villaksebestandene i Hardangerfjorden iverksettes umiddelbart. Et konkret tiltak i elvene i Hardangerfjorden er oppfisking av rømt oppdrettslaks på gyteplassene om høsten.
- NJFF krever at det gjennomføres brakklegging av anlegg i Hardangerfjorden som et tiltak mot lakselus på vill laks og sjøaure, og brakklegging må komme i tillegg til andre ordinære tiltak mot lus (koordinerte vår- og vinteravlusninger, lusegrenseverdier satt i forskrifter etc).
- NJFF krever at de konkrete miljømålene som skulle utløse tiltak i næringa, tas inn igjen i den endelige forskrifta.
- NJFF krever at Fiskeridirektoratet og Mattilsynet tilføres ekstra midler til hyppigere kontroller av lakselusnivå, teknisk standard, sykdomsstatus etc. på anleggene i forskriftsområdet.
- NJFF krever at egenkontroll ved telling og rapportering av lakselus samt kontroll av nøter for rapportering av rømming, reduseres kraftig mens offentlig kontroll økes tilsvarende.
– Må snart avskrive villfisken
I NJFFs høringsbrev er det vist til en rekke rapporter fra Havforskningsinstituttet og NINA (Norsk institutt for naturforskning) som, etter NJFFs oppfatning, har påpekt det oppdrettsindustrien og politikerne ikke vil høre på, nemlig at dagens oppdrett har skyld i den kritiske tilstanden hos laks- og sjøørretstammene.
NJFF viser også til Fylkesmannen i Hordaland sin høringsuttalelse i saken:
Les også: Fryktar slutten for lakse- og sjøaurestammar i Hardanger 19.11.2009
NJFF mener at lusesituasjonen er ute av kontroll, og har tidligere gått inn for full stans for vekst i oppdrett, og sanering av oppdrett i utsatte regioner.
– Full stans i all vekst i oppdrettsnæringa, sanering av anlegg i utsatte regioner og langt sterkere grep fra fiskerimyndighetene for å få situasjonen under kontroll. Dette er krav som NJFF fremmer i kjølvannet av det forbundet mener er skremmende tall fra Mattilsynet, uttalte forbundet i slutten av oktober i år.
Les også: Krever full stans for vekst i oppdrett 29.10.2009
