I 1999 inngikk regjeringen en avtale med miljøaktivisten Kurt Oddekalv, om å minimalisere bruken av to lusemiddel.
Nå er avtalen brutt, mener Oddekalv, som på nytt truer med internasjonale kampanjer mot norsk laks i utlandet, skriver Adresseavisen i dag, senere også gjengitt av Aftenposten.
Regjeringen fryktet at Oddekalv skulle gjøre ubotelig skade på Norges lakserykte, forteller Johannes Nakken (Sp) som var statssekretær i Fiskeridepartementet under den første Bondevik-regjeringen. Han sier at regjeringen bøyde av for trusler om en internasjonal svertekampanje, da den oppsiktvekkende avtalen om bruken av «diflubenzuron» og «teflubenzuron» i laksefôret ble signert.
Mot at laksenæringen minimaliserte bruken av to lusemidler, skulle miljøvernforbundet avstå fra planlagte aksjoner mot norsk laks i utlandet.
Siden har oppdretterne brukt andre effektive medikamenter. Men nå, når lakselusa er blitt resistent mot disse, er kjemikaliene igjen tatt i bruk i lakseoppdrett, viser tall Adresseavisen har innhentet fra Statens Legemiddelverk.
Siden midten av august er det brukt, eller planlagt brukt, teflubenzuron og diflubenzuron på til sammen 48 lokaliteter langs kysten. Sinkaberg-Hansen - hvor fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansens familie eier over førti prosent - har levert fire søknader om bruk av disse kjemikaliene til legemiddelverket.
– En krigserklæring
– Dette er det groveste tillitsbruddet jeg har opplevd fra fiskerinæringen og myndighetene. At fiskeriministerens eget selskap bryter denne kontrakten, forteller ikke bare at hun er inhabil i jobben som minister, men også hvordan hun forholder seg til avtaler, sier Oddekalv når Adresseavisen konfronterer han med avtalen han inngikk med regjeringen og oppdrettsnæringen i 1999.
Forut for avtalen i 1999, mente Norges Miljøvernforbund de hadde dokumentasjon på at stoffene kunne virke kreftfremkallende på mennesker.
Fôrprodusentene Skretting og Ewos, som hadde brukt titalls millioner kroner på å utvikle lusefôret, leverte etter sigende syv hundre kilo med dokumentasjon på at produktet var ufarlig både for mennesker og miljø. Produktene er også godkjent av Statens Legemiddelverk.
Oddekalv, mente likevel det hersket stor tvil om miljøkonsekvensene, og truet med internasjonale aksjoner.
Oppdretterne truet Oddekalv med søksmål i hundremillionersklassen.
– Uheldig sak, uavhengig av sannhetsgehalt
Johannes Nakken, som nå er sjef for Norges Sildesalgslag, signerte avtalen med Norges Miljøvernforbund og oppdrettsnæringen på vegne av regjeringen. Han sier Oddekalvs trusler om å aksjonere i utlandet var avgjørende for at regjeringen signerte.
– Oddekalv mente medisinrester i fisken kunne være kreftfremkallende, og at medisinforet kunne påvirke andre skapninger i sjøen. Mitt poeng var at om en sånn sak ble snappet av utenlandske medier, ville det være veldig uheldig for norsk fisk - uavhengig av sannhetsgehalten i påstandene. Min idé var å lage en avtale og så be Havforskningsinstituttet undersøke konsekvensene nærmere. Saken ville da ikke være interessant for internasjonale medier.
I dag brukes Havforskningsinstituttets rapport av fôrprodusenten Ewos når de markedsfører lusemiddelet Releez, som inneholder et av midlene, diflubenzuron.
– Enhver påstand om at dette stoffet er farlig, mangler rot i virkeligheten. Virkemidlene er helt trygge ut fra et folkehelse- og miljøhensyn, sier kommunikasjonssjef Peter Hagen i Ewos.
Forprodusenten Skretting leverer lusemiddelet Ektobann med det andre omstridte middelet, Teflobenzuron. Skretting viser i sin produktbeskrivelse til 24 økotoksikologiske, fire uavhengige risikovurderinger og åtte miljøovervåkningsstudier som skal kunne dokumenterer at stoffene ikke utgjør noe miljømessig problem, men at krabber og andre skalldyr i umiddelbar nærheten av anleggene kan bli berørt, skriver avisa.
– Stoler ikke på dokumentasjonen
Kurt Oddekalv sier han ikke stoler på dokumentasjonen som er levert, og at Norges Miljøvernforbund nå vil henvende seg til amerikanske forskere, som de tidligere støttet seg til, for å se nærmere på fagmaterialet rundt disse stoffene.
Han sier også at miljøvernforbundet nå vil vurdere å ta kontakt med organisasjoner i utlandet, som jobber med miljø- og matvaresikkerhet, for å sette i gang aksjoner mot laksenæringen.
