Fylkesmannen i Finnmark fraråder Direktoratet for naturforvaltning å innføre foreslåtte innstramminger av fisket etter laks på Finnmarkskysten og i Tanafjorden.
Fylkesmannen i Finnmark mener at inntil det innføres innskrenkninger også i Tanavassdraget, bør fisketidene på Finnmarkskysten og i Tanafjorden være som før.
Fylkesmannen går med det i mot høringsforslaget fra Direktoratet for naturforvaltning.
Det var i midten av desember 2009 at Direktoratet for naturforvaltning sendte på høring et forslag til regulering av laksefisket for perioden 2010-2014, hvor det foreslås betydelige innstramminger i sjølaksefisket fra og med 2010-sesongen.
Les også: Ønsker strengere regler for sjølaksefisket 15.12.2009
– Kritisk for villaksen
I et høringssvar til Direktoratet for naturforvaltning, sier Fylkesmannen i Finnmark seg enig i at situasjonen for villaksen er kritisk, men går likevel sterkt imot reguleringer på de foreslåtte premisser.
– Fylkesmannen er enig i beskrivelsen direktoratet gir om at situasjonen for villaksen er kritisk, og at det er fare for at laksebestander kan gå tapt i nær framtid. For Finnmark gjelder dette først og fremst på grunn av kombinasjonen av dårlige oppvekstforhold i havet og det svært omfattende fisket som skjer på laksen som hører hjemme i Tanavassdraget. Fylkesmannen er også enig i beskrivelsen av at det kan være nødvendig å ty til omfattende virkemidler der situasjonen er mest prekær, skriver fylkesmannen innledningsvis i sitt høringssvar.
– For å få til tiltak som både kan være effektive og få legitimitet, er det nødvendig at tiltakene blir balanserte og omfatter både reguleringer i sjøen og i elvene, uttaler fylkesmannen.
Omfatter ikke Tanavassdraget
– Fylkesmannen innførte omfattende reguleringer i elvene i 2008. Nå foreslår vi ytterligere tiltak der forvaltningsmålene ikke blir nådd. Tiltakene omfatter fredningssoner, redusert fisketid og tiltak i fiskesesongen når det er liten oppgang av laks, opplyser fylkesmannen.
– Som kjent omfatter denne forskriften ikke fisket i Tanavassdraget. Flere bestander i Tanavassdraget er langt unna å nå forvaltningsmålene. Delt forvaltningsansvar resulterer i at det ikke foreslås regulering i fisket i vassdraget nå, konstaterer fylkesmannen.
– Fylkesmannen mener det er nødvendig med tiltak for å få på plass reguleringer som kan gjelde fra i år og inntil reglene for fisket kan bli endret. Fylkesmannen vil ta initiativ til et møte med direktoratet for å forsøke å oppnå dette, skriver fylkesmannen.
– For to år siden ble fisket i sjøen redusert med i overkant av en fjerdedel. Reguleringen ble fulgt opp med tiltak i elvene, men ikke fulgt opp med tiltak i Tanavassdraget, opplyser fylkesmannen.
– Nå foreslås det omfattende regulering i kystregionen og i Tanafjorden, fordi det er nødvendig av hensyn til bestandene i Tanavassdraget, men uten at det foreslås tiltak i vassdraget, konstaterer fylkesmannen.
– Sjølaksefisket kan bli borte, til liten nytte
– Konsekvensene av forslaget kan bli at sjølaksefisket blir borte fra kysten og Tanafjorden, både som grunnlag for bosetting og kultur, og det uten at reguleringen får nevneverdig effekt for bestandene en ønsker å beskytte med forslaget, uttaler fylkesmannen.
Dette begrunner Fylkesmannen i Finnmark med følgende anslag:
Det blir gjennomsnittlig fisket rundt 180 tonn laks årlig i sjøen i fylket. Fangsten har variert mellom 107 og 246 tonn de 12 siste årene. Etter at fisket i sjøen ble regulert i 2008 har fangsten vært 211 og 135 tonn.
Direktoratets forslag kan halvere fangsten til rundt 90 tonn, eller sagt på en annen måte, rundt 90 tonn mer laks kan vandre opp i elvene som følge av den foreslåtte reguleringen. Mer enn halvparten av disse skal til Tana, mens resten skal til andre norske og russiske elver.
Forslaget kan bety at rundt 12 000 flere laks kan vandre opp i Tanavassdraget. Beregninger viser at oppimot 9 av 10 lakser kan bli tatt i fisket som foregår i Tanavassdraget før laksen gyter. Direktoratets forslag kan med andre ord føre til at (bare) rundt 1 200 flere lakser kan gyte i vassdraget.
– Resultatet står ikke i forhold til innstrammingene
Resultatet av foreslått regulering vil med andre ord ikke bli effektiv i sum eller på noen måte stå i forhold til de foreslåtte innstrammingene i fisket i sjøen, fordi bestandene trenger langt flere gytere enn dette, mener Fylkesmannen i Finnmark.
Fylkesmannen går derfor i mot den foreslåtte reguleringen for kysten av Finnmark og Tanafjorden så lenge det ikke innføres innskrenkninger i Tanavassdraget.
Vil avvente en balansert regulering
Fylkesmannen foreslår at fisketidene blir som i foregående år, inntil det kommer på plass en balansert regulering som sikrer Tanavassdraget tilstrekkelig med gytelaks.
Fylkesmannen viser for øvrig til tilrådningen han gav for reguleringen av sjølaksefiske før jul.
Fylkesmannen er imidlertid enig i forslagene til regulering i sjøen som omfatter fjordene i Vest-Finnmark, Porsangerfjorden og indre Varangerfjord.
Dette fordi de er balanserte og fordi de samsvarer med forslagene for elvene, opplyser Fylkesmannen i Finnmark.
Sjølaksefiskerne krever samme fisketid
Tidligere har sjølaksefiskerne i Finnmark gått ut med krav om samme fisketid, med samme sluttdato for både sjølaksefisket og laksefisket i elvene.
«Det er på tide at man også ser til elvene når det gjelder beskatning av villaksstammene», heter det i et høringssvar som i november 2009 ble sendt til Direktoratet for naturforvaltning.
Brevet er underskrevet av lederne i Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening, Sjølaksefiskeforeningen i Finnmark, Sjøsamisk Fangst og Fiskerorganisasjon og Fjordfiskernes Forening.
Les også: Krever samme fisketid i sjø og elv 24.11.2009
Direktoratet får motbør også fra Nordmøre
I romjulen raste kilenotfiskerne Nils Fløystad og Rolf Ruste fra Nordmøre grunneier- og sjølaksfiskerlag mot det de mener er skjevheter i forvaltningen av villaksen. Bakgrunnen var blant annet forslaget om at kilenotfiske ute ved kysten kun skal være tillatt i perioden 20. juli til 4. august.
– Forvaltningen av villaks skjer ikke for å skjerme laksen, men for å skjerme elveeierne og turistnæringen, hevdet Fløystad og Ruste overfor Tidens Krav.
– 10. juli er laksen allerede gått forbi på vei mot elvene. Sesongen er over. Vinduet hvor det er lov å fiske er lagt utenom den attraktive sesongen. De freder laksen til den er gått forbi oss, men tillater fiske i elvene når innsiget er størst. Hva er vitsen i å regulere da, spurte Fløystad og Ruste retorisk.
Fløystad og Ruste viste også til statistikk fra Møre og Romsdal, som sier at beskatningen har økt totalt sett, og at elvefiske utgjør 70 prosent av beskatningen.
– Og fagrapporter slår fast at elvefiske er underrapportert, hevdet Fløystad og Ruste.
