– Regjeringas tildeling av 65 nye oppdrettskonsesjoner er i full gang, men oppdrettsindustrien vil ha mer. Nå kreves både flere konsesjoner og økt maksimalt tillatt biomasse (MTB).
– Og imens presser lakselusveggen sjøørreten opp igjen i næringsfattige elver i Hardangerfjorden, uttaler Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) på sine nettsider.
Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) bruker finanskrisa, problemene for torskeoppdrettet og den økologiske katastrofen i Chile, som brekkstang for å tvinge fram produksjonsvekst, mener NJFF.
– Torskeoppdretterne sliter med lave priser, og chilenernes produksjonsproblemer fører til økt etterspørsel og høyere priser i eksportmarkedet. Derfor ønsker FHL en rask vekst, noe de mener løses best med økt MTB, kommenterer NJFF.
NJFF refererer til flere kjente profiler fra FHL og oppdrettsnæringa for øvrig:
– Det handler om å ha to tanker i hodet samtidig, og la konsesjonstildelinga gå sin gang. Situasjonen i oppdrettsmarkedet ellers har endra seg. Norsk laks kan miste posisjonen sin ute i markedet dersom vi ikke klarer å produsere mer. Regjeringa bør derfor ta spørsmålet om en vekst i MTB opp til ny vurdering, sier informasjonssjef Are Kvistad i FHL til Kyst.no.
– Vil øke 60 ganger
– Aina Valland, direktør for miljø (!) i FHL er ikke snauere enn at hun tallfester noe av sine ønsker. Hun mener for eksempel at Skjerstadfjorden innafor Bodø har så god bæreevne at den må det gjøres noe med. En oppdrettsøkning på seksti ganger dagens kapasitet er hennes forslag, i forbindelse med at lokalpolitikerne skal behandle kystsoneplanen for fjorden, skriver NJFF, som siterer Valland:
– I den forbindelsen er det viktig å få fram at Skjerstadfjorden har svært stor kapasitet i forhold til en videreutvikling av dagens nivå når det gjelder oppdrett. Fra FHL sin side er det ikke noe poeng i mest mulig virksomhet, men at de som allerede driver, kan drive godt, og at det også blir gjort plass til mer oppdrettsaktivitet i fjorden, basert på fakta, konkluderer Valland til Avisa Nordland.
Valland lei kritikk
– Hun er for øvrig lei av at næringa nå har begynt å møte kritiske røster gjennom media. Naturviternes leder Finn Roar Bruun påpekte nylig at næringa har problemer med å formidle med troverdighet at den er bærekraftig, men isteden domineres av ensidige økonomiske interesser som heller tenker profitt enn distriktspolitikk og bærekraft. Valland vil heller snakke om fiskeolje, verdensmarkedens hunger etter norsk laks osv., skriver NJFF.
– Vi må huske på at laksen er en effektiv ressurs for utnyttelse av fiskeolje, mye mer effektiv enn for eksempel gris og storfe, sier Valland, som ifølge Sunnmørsposten savner et nyansert syn på næringa.
– Ikke bedre enn Chile
– Men ikke hele næringa er ensidig tilhenger av FHLs "gi gass"-strategi. Oppdrettsgrunder Steinar Olaisen i Nova Sea, Lovund frykter at problemet med lakselus er større enn det næringa vil innrømme. Under si innledning til Landsdelsutvalgets fiskeri- og havbrukskonferanse i Bodø, mana han næringa til å tenke langsiktig og ta et steg om gangen, skriver NJFF, som siterer uttalelser til kyst.no:
– Egentlig burde det ikke tildeles nye konsesjoner før vi har fått kontroll. Vi har sterke krefter som vil øke produksjonen, men jeg tror vi bør være forsiktige. Hvis man vurderer norsk lakseproduksjon opp mot det som har skjedd i Chile, har produksjonen økt svært raskt også i Norge de siste åra. Vi har ikke så mye mer kompetanse enn det chilenerne har. I Chile har ikke bærekraft og langsiktighet stått i sentrum - men vi er ikke så mye bedre her i Norge heller, sier Olaisen til Kyst.no.
Lus på gang i Hardanger
– Med sommertemperaturer også i vannet, starter ellers lakselusas vekstsesong. Til tross for at oppdretterne tilknytta Hardangerfjorden Fiskehelsenettverk (HFN) har kjørt felles avlusinger og offensiv strategi mot lakselusa, får de for tredje år på rad ei kraftig oppblomstring i lusemengden. Dette presser sjøørreten opp i ferskvann hvor lakselusa ikke overlever lenge, men ørreten blir dermed stående trengt sammen i næringsfattige elveoser, skriver NJFF videre i meldingen, som videre siterer Thorarinsson i Mattilsynet:
– Inntrykket så langt er at lakselusbestanden har blomstra opp i Hardangerfjord- og Ryfylkebassenget rundt månedsskiftet mai/ juni. Lenger nordover kysten ser det foreløpig bra ut. Det betyr at oppblomstringa trolig har skjedd etter den store smoltutvandringa for laksen. Vårt inntrykk er at hovedmengden laks i Hardangerfjorden kom seg ut i havet uten det store lusepåslaget. Men når det gjelder sjøørret, ser det ikke bra ut, sier seniorrådgiver Ragnar Thorarinsson i Mattilsynet til Bergens Tidende.
