Saken er oppdatert
Leder av FHLs rømmingsutvalg, Tarald Sivertsen, avviser beskyldninger om at det årlig rømmer fem ganger mer laks enn det offisiell statistikk viser.
De offisielle tallene viser at det i perioden 2001 til 2009 rømte i gjennomsnitt 440.000 laks årlig, med de høyeste rømmingstallene i perioden 2002-2006.
Rømmingstallene for 2009, da det rømte 170.000 laks, er de nest laveste for hele perioden, bare slått av 2008 da det rømte 111.000 laks. Rømmingstallene viser med andre ord en nedadgående trend.
Les også: La frem oppdaterte rømmingstall
– Det rømmer 2,5 millioner mer laks årlig
Men fiskebiolog Harald Sægrov hos Rådgivende Biologer AS, mener det hvert år rømmer fem ganger mer laks enn det myndighetene hevder.
– Våre beregninger viser at 2,5 millioner laks rømmer hvert år uten at myndighetene varsles, sa Sægrov i går til NRK Nordland.
Forskerne samler inn skjellprøver fra laks som fiskes i elver og langs kysten. Ved å se nærmere på de under lupen avsløres det om dette er villfisk eller oppdrettfisk, og ut fra kontinuerlige undersøkelser mener de at rømmingstallene er langt høyere enn det statistikkene forteller han.
– Det er et diffust svinn fra smoltanleggene på 4-5 millioner laks i året. Vi mener at i dette svinnet vi finner de rømningstallene vi opererer med, sier Sægrov.
Lakserømmingene vekker bekymring ved Norsk Institutt for Naturforskning, som overvåker flere av de viktige vassdragene.
– Villaksen går en dyster framtid i møte. På litt lengre sikt bytter vi ut villaks med forvillet laks. Den fisken som ender opp i lakselevene våre er etterkommere av rømt oppdrettslaks, sier genetiker Kjetil Hindar i Norsk institutt for naturforskning, til NRK.
Avviser påstandene
Lederen i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) sitt rømmingsutvalg, Tarald Sivertsen, avviser innholdet i den to år gamle rapporten fra selskapet Rådgivende biologer, melder NRK Nordland i dag.
Sivertsen krever nå dokumentasjon på at oppdretterne ikke rapporterer inn all den fisken som rømmer.
– Det er ikke første gang disse beskyldningen kommer mot vår næring, men som leder i rømningsutvalget har jeg ikke blitt presentert for noe arbeid fra norske forskere, sier han.
– Krenkende beskyldninger
Tarald Sivertsen føler seg krenket av beskyldningene fra Harald Sægrov, skriver Helgeland Arbeiderblad fredag kveld.
– Det er krenkende å beskylde en hel yrkesgruppe for kollektivt juks på en sånn måte, sier Sivertsen.
Han har sett rapporten som Sægrov har laget, og er sterkt til konklusjonene.
– De som har skrevet rapporten er for det første ikke forskere, men konsulenter, påpeker Sivertsen.
– Måten de konkluderer på, bruker tall og statistikk på en helt gal måte, sier Sivertsen.
Les også: – Konstant fokus på å hindre rømming
Sægrov erkjenner tynt grunnlag
Harald Sægrov er delvis enig i at tallmaterialet er spinkelt.
– Da vi laget rapporten var ikke svinnet en problemstilling vi i utgangspunktet jobbet med. Men da vi så at det var 4,5 millioner fisk som hvert år blir borte i svinn, måtte vi ta med poenget, sier Sægrov til avisa.
I 2005 ble det beregnet et svinn på 25 millioner fisk av det totale utsettet. Av disse ble 20,5 millioner rapportert plukket opp fra merdene, mens den resterende mengden på 4,5 millioner ikke kunne gjøres rede for, skriver avisa.
Sægrov forteller at det i fortsettelsen ikke er gjort noe for å undersøke disse tallene nærmere.
– Det er ikke gjort noe fra vår side, og vi har vært tydelige på at det er svært usikre forutsetninger som ligger til grunn for konklusjonen, sier Sægrov.
Tarald Sivertsen er oppgitt over at rapporten dukker opp igjen år etter år, til tross for tynt tallmateriale.
Han understreker videre at hvis det kan legges fram bevis for at tallmaterialet stemmer, skal han være den første til å gripe fatt i problemet.
Harald Sægrov presiserer at han ikke mistenker oppdretterne for å gjøre noe galt.
– Vi tror disse rømningene er noe oppdretterne ikke er klar over. Det er små mengder fra hvert enkelt anlegg, men til sammen blir det mange fisk, sier Sægrov.
Dødelighet
Oppdrettere påpeker at svinnet blant annet har å gjøre dødelighet, hvor det spesielt for den minste fisken kan være vanskelig å få nøyaktige tellinger, da død smolt går raskt i oppløsning, skriver avisa.
Kommentar: Slurv og tyverier
Fisk.no vil påpeke at slurv på slakteriene kan være en annen kilde til usikre og for lave tall for antallet fisk som går ut av produksjonen. Fisk som klasses ut og som derfor går til dyrefôr eller annen anvendelse, har ofte lavere snittvekt enn fisk fra det samme slaktet som går til konsum.
Fisk.no er kjent med at det på noen slakterier, ikke er uvanlig å estimere antallet vrakfisk ut fra totalvekten for vrakfisk delt på snittvekten for fisk til konsum, i stedet for å telle antallet vrakfisk. Dette kan medføre risiko for en systematisk underrapportering av antallet fisk som går ut av produksjonen. Enda verre er det dersom oppdretter glemmer å innhente tall for vrakfisk fra slakteriet og ta antallet med i statistikken for utgang, da kan det se ut som fisken har rømt, mens den egentlig bare er klasset ut på slakteriet.
Tyverier er også en medvirkende årsak til uregistrert uttak av fisk, og noen av de verste tyvene, går på fire ben. Fisk.no har ved selvsyn sett hvordan oter klatrer over merdkanten med stjålet fisk. Det finnes mye feit oter lang kysten, som lever godt på laks og annen oppdrettsfisk. Heldigvis er oteren smart nok til å forstå at han ikke trenger å gnage hull i nøtene for å sikre seg føde.
