Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen mener at miljømessig bærekraft og lokal verdiskapning, blir avgjørende for fremtidens oppdrettsnæring.
– I dag vil jeg fokusere på to forhold som jeg tror vil være avgjørende for framtidas oppdrettsnæring. Det første kriteriet er at den er miljømessig bærekraftig. Det andre kriteriet er at må skape verdier og aktivitet i lokalsamfunnene langs kysten.
Det sa Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg Hansen i sin innledning til tilhørerne på Havbrukskonferansen i Florø torsdag 4. mars.
Miljømessig bærekraft
– Dagens lokalitetsstruktur er en medvirkende årsak til de fiskehelseproblemene som havbruksnæringa har opplevd i de seinere årene, med pankreassykdom og lakselus. Problemene har særlig vært merkbare på Vestlandet, hvor det er stor tetthet av oppdrettsanlegg, sa Berg-Hansen.
– I vinter har vi sett hvordan lokalitetsstrukturen er en utfordring for næringa når Mattilsynets strategi for å bekjempe lakselus skal gjennomføres. Mange små og mellomstore oppdrettere har sine lokaliteter innenfor et lite område, og kravet om synkronisert avlusing innenfor geografiske soner kan da i ytterste fall føre til at oppdrettere må stanse produksjonen fullstendig for en kortere periode.
Når oppdrettsanleggene ligger så tett som de gjør på Vestlandet, er det heller ikke lett å finne nye lokaliteter, erkjente Berg-Hansen.
I forbindelse med den tidligere foreslåtte kapasitetsøkninga for lakseoppdrett i 2010, ble det av ulike bærekrafthensyn innført særskilte restriksjoner i enkeltområder.
– Med andre ord ser vi konturene av en stadig mer differensiert forvaltning, fastslo ministeren.
Selv om enkeltoppdrettere kan oppfatte en slik forvaltning som urimelig, mener jeg det er viktigere at vi både på kort og lang sikt gjør det som kreves for å ivareta miljøet og næringas konkurransekraft og omdømme, sa Berg-Hansen.
Tidligere torsdag uttrykte fiskeoppdretter Elin Tveit Sveen, bekymring for rammebetingelsene for de minste oppdretterne, da Berg-Hansen besøkte oppdrettsanlegget i forkant av Havbrukskonferansen.
Les også: Bekymra for små aktørar i oppdrett 05.03.2010
– Har en jobb å gjøre med lakselus
Når det gjelder lakselus, viser tallene fra Mattilsynet at lusemengden er på vei ned mange steder langs kysten, også i Sogn og Fjordane, konstaterte Berg-Hansen.
– Imidlertid er det en bekymringsfull utvikling blant annet i Nord-Trøndelag og Nordland. Mattilsynet har gjort en formidabel jobb for å følge opp luseforskriften som kom i august i fjor, og forskriften om koordinerte avlusninger som kom nå i vinter, sa hun.
– Jeg har i samtaler med direktør Joakim Lystad i Mattilsynet, fått bekreftet at Mattilsynet har en tett dialog med næringa. Næringa vet og må være forberedt på, at det fortsatt må jobbes hardt og konstruktivt framover.
– Næringa har en jobb å gjøre. Den må nå vise at den er i stand til å produsere nær 1 mill tonn laks i pakt med naturen, sa Berg, Hansen.
– Den må imøtekomme kravet om maks 0,1 lus pr fisk til våren, presiserte ministeren.
Riktig og nyansert informasjon
– Lakseoppdrettsnæringa har sitt utspring fra villaksen, og det må vi ikke glemme. Oppdrettsnæringa har et særskilt ansvar for at vår aktivitet ikke skal ha uakseptabel påvirkning på villaksstammene våre, mener Berg-Hansen.
– Men for å kunne gjøre det på en best mulig måte er det viktig at informasjonen som kommer på bordet, både er riktig og nyansert. Jeg er klar over at noen av dere opplever at det ikke alltid er tilfellet i debatten som har gått i mediene den siste tiden.
– Midt oppi det hele må ikke næringa miste fokus på det som er viktig – nemlig å arbeide målbevisst for miljømessig bærekraftig drift. I den prosessen er det også viktig å fokusere på det som gjøres riktig, sa Berg-Hansen.
Rømming av fisk
– Statistikken viser at det er færre laks som rømmer nå enn det var før. Så vil noen si at rømningsstatistikken ikke er pålitelig. Men direktoratet for naturforvaltning sine målinger viser også at det er langt mindre innslag av oppdrettslaks i elvene i dag enn det var for ti år siden. Og dette til tross for at produksjonen i samme periode har økt, fastslo Berg-Hansen.
– Teknologien og sikkerheten på anleggene er i en annen klasse nå enn tidligere, og det er mye som går i riktig retning, konstaterte ministeren.
– Også lusetallene går i riktig retning, og her må næringa holde fokus og opprettholde det gode arbeidet. Jeg sier ikke at næringa er i mål, på ingen måte, men jeg vil gi honnør til det som gjøres riktig, sa Berg-Hansen.
– Sitasjonen til villaksbestanden er kompleks, og bildet er ikke nødvendigvis så helsvart som mange vil ha det til, fortalte Berg-Hansen.
– Jeg håper debatten framover vil preges av en korrekt og nyansert fremstilling av fakta, slik at vi kan få tid og ro til å fokusere på tiltak som virker, sa Berg-Hansen.
Verdiskapning og vekst
I påvente av at vi ser hvordan lusesituasjonen utvikler seg, er den planlagte økninga i MTB midlertidig utsatt.
– Jeg forstår at havbruksnæringa ønsker vekst. Men hvorfor må vekst bare skje gjennom økt volum og mer produksjon, spurde Berg-Hansen.
– Vekst kan også skje gjennom å øke verdien på det vi allerede produserer, gjennom økt bearbeiding og utvikling av nye produkter og nye markeder, sa Berg-Hansen.
– I den politiske plattformen til regjeringa – Soria Moria II – er det satt høye ambisjoner for fiskeri- og havbruksnæringa. Regjeringas visjon er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon.
– Verdens fremste sjømatnasjon. Intet mindre, fastslo sa Berg-Hansen.
– Visjoner er noe vi skal strekke oss etter, både næring og myndigheter. De skal inspirere og motivere, og gi oss drahjelp i endringssituasjoner, la hun til.
– At vi skal være verdens fremste sjømatnasjon, krever at vi har kunnskaper som ligger i front på sentrale områder som bærekraftig ressursforvaltning, klima, produktutvikling og marked.
– På noen områder ligger vi allerede i front, på andre områder har vi enda et stykke å gå. Laksenæringa er den absolutt største sektoren innenfor sjømatnæringa, og for å bli verdens fremste sjømatnasjon er det helt avgjørende at lakseoppdretterne er med på laget, sa Berg-Hansen.
– I 2009 gikk mer enn 80 prosent av laksen som produseres her i landet, uforedlet rett ut av landet. Det er fire av fem laks som glipper mellom hendene på oss, og går direkte til markedene eller til videreforedlingsindustrien i andre land.
– Jeg skulle ønske at vi i fremtida, som verdens fremste sjømatnasjon, i større grad ble en produsent av sjømat framfor å være en råvareleverandør til andre lands matindustri, sa Berg-Hansen.
– Ingen land i verden produserer mer laks enn oss; hvorfor har vi da ikke verdens fremste industri innenfor bearbeiding, spurde ministeren.
– Jeg er fullt klar over at det noe som heter toll, og at det er noe som heter høye lønnskostnader.
– Men hvorfor satser vi ikke mer på teknologi som kan redusere lønnskostnadene, spurde ministeren fra Arbeiderpartiet.
– Jeg tror spørsmålet om verdiskapning i Norge er et nøkkelspørsmål for framtidas oppdrettsnæring, sa Berg-Hansen.
– Hvorfor, kan man spørre, når næringa tjener så gode penger hovedsakelig som produsent av råvare til sjømatindustrien i andre land? Det handler om flere forhold, fortalte statsråden.
– Det handler om vekst. Oppdrettsnæringa kan ikke vokse uhemmet inn i framtida.
– Vi har sett det i Chile, og vi har til dels sett det her i Norge. Biologisk produksjon skaper helt spesielle utfordringer som gjør at rask vekst i seg selv medfører en risiko. Det vil være både miljø- og arealmessige begrensninger, og næringa kan ikke utelukkende belage framtidig vekst på økte volumer, sa hun.
Skape legitimitet i lokalsamfunnene
– Men det handler også om å skape legitimitet i lokalsamfunnene og i kommunene. Jeg møter dessverre til stadighet folk som ikke er spesielt imponerte over den aktiviteten og sysselsettinga som havbruksnæringa genererer.
– Hvorfor skal ordførerne langs kysten tilrettelegge sjøareal for oppdrettsnæringa, når det eneste de ser er fôrbåten som losser fôr på en flåte betjent av røktere bosatt i nabokommunen, spurde Berg-Hansen.
– Framtidas næring er helt avhengige av å ha kommunene med seg – men hvor avhengige er de av næringa, spurde hun videre.
– Flere steder i landet opplever man en økende grad av motvilje mot næringa blant folk i lokalsamfunnene. Det er ikke en situasjon næringa kan leve med på sikt.
Foredling, transport og CO2
– Økt videreforedling er også et spørsmål om miljø. Det er ikke hensiktsmessig å sende tonnevis med hoder, bein og skinn rundt omkring i verden, sa Berg-Hansen, som ønsker mer foredling i Norge.
– SINTEF har, på oppdrag fra departementet, funnet at ved å filetere fisken før den sendes ut av landet, kan vi gjøre store innsparinger på utslipp av CO2. Noen er mer opptatt av miljøet enn andre. Men jeg er ikke i tvil om miljøspørsmål knyttet til transport kommer til å bli et helt sentralt tema framover, både fra myndighetene sin side og fra forbrukernes side, fortalte Berg-Hansen.
– Det fins også spennende muligheter på produktutviklingssida – en laks er ikke nødvendigvis bare en laks. Her kan det være interessant å se på landbruksnæringa, og den innsatsen de har lagt i å utvikle og markedsføre spennende nisjeprodukter basert på lokale råvarer, sa fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i sin tale på Havbrukskonferansen i Florø.
