Legemiddelbruken øker i oppdrett

Lave tiltaksgrenser for behandling av laks mot lakselus, begynner å vise igjen på statistikkene over legemiddelbruk. I 2009 har det vært en stor økning i salget av midler mot lakselus.

Det er også en mindre økning i salget av antibakterielle midler og bedøvelsesmidler til fisk, viser statistikk fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Les også: Helsesituasjonen hos laksefisk 2009 16.02.2010

Pålagt behandling

Fiskeoppdretterne er av myndighetene pålagt å behandle selv fisk med lavt lusepåslag med kjemikalier mot lakselus. Dette da myndighetene mener at lakselus fra fisk i oppdrett, smitter over til villaks, og at luseplager utgjør en trussel for villaksstammene.

Myndighetene har tross advarsler fra oppdrettsnæringen, satt tiltaksgrensene for behandling mot lakselus så lavt at behandling må gjennomføres selv på det som mange vil regne som frisk laks, som har et for oppdrettslaksen utbetydelig og uproblematisk lusepåslag.

Behandling må gjennomføres når gjennomsnittlig antall lus per fisk i anleggene, overstiger de lave tiltaksgrensene som er fastsatt av myndighetene.

En effekt av pålagt og hyppig kjemikaliebehandling mot lakselus, med lave tiltaksgrenser, er at lakslus utvikler resistens mot lusmidlene. En annen effekt er at legemiddelbruken øker markert, noe som nå viser igjen i statistikk fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Les også: - Historisk lavt lusenivå 10.03.2010

Kraftig økning for midler mot lakselus

Bruken av midler mot lakselus økte fra 218 kilo aktiv substans i 2008, til 5092 kilo aktiv substans i 2009, viser ny statistikk fra Folkehelseinstituttet. I tillegg ble det benyttet 308 tonn hydrogenperoksid.

Økende resistens for midler mot lakselus har ført til at flere eldre midler som ikke har vært brukt på flere år, igjen er tatt i bruk, opplyser FHI.

Det er observert økende resistens mot lakselusmidler som pyretroidene cypermetrin og deltametrin samt emamektin det siste året. Bruken av pyretroider har likevel økt fra 2008 til 2009, mens bruken av emamektin er redusert betraktelig.

Eldre midler mot lakselus er tatt i bruk på grunn av resistensproblemene. Dette gjelder f.eks. azametifos, diflubenzuron og teflubenzuron. Hydrogenperoksid, som ikke har blitt brukt siden 1997, er også tatt i bruk igjen i 2009, hovedsakelig under kontrollerte betingelser i brønnbåt.

Til tross for den sterke økningen i bruk av lusemidler, sette ikke oppdrettsnæringen ny rekord i fjor.

Toppåret var i 1985 ifølge Bjørn Tore Lunestad ved Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforsking (NIFES). Da ble det brukt 30 tonn lusemiddel, til tross for at mengden oppdrettet fisk ikke var mer enn fem prosent av dagens produksjon, skriver bt.no.

Antibakterielle midler

Økningen i salget av antibakterielle midler fra 2008-2009 var marginal og sett i forhold til biomasse produsert oppdrettsfisk, er forbruket svært lavt, opplyser FHI. 

Reseptbasert statistikk fra Mattilsynet for perioden 2000-2008 viser at salg av antibakterielle midler i økende grad har gått til behandling av nyere oppdrettsarter og spesielt torsk. Økningen i forbruket til torsk var for denne perioden positivt korrelert til økningen i biomasse torsk produsert. Data for salg per oppdrettsart foreligger ennå ikke for 2009.

Les også: Lavt forbruk av antibiotika i oppdrett 19.11.2009
Les også: Ikkje restar av legemidlar i oppdrettsfisk 16.03.2010 

Innvollsorm og sopp

Midler mot innvollsorm og sopp hadde en nedgang i salget i forhold til 2008, opplyser FHI.

Midler mot innvollsorm har hatt en årlig nedgang siden 2004 og soppmidler er tilbake på et tilsvarende nivå som før 2008.


Tabelloversikter

I tabellene under finnes en oversikt over salg av antibakterielle midler, midler mot lakselus, innvollsorm og sopp, samt bedøvelsesmidler brukt i norsk fiskeoppdrett i perioden 2001-2009. Tallene er basert på salg fra legemiddelgrossister til apotek og fra fôrfirmaer til oppdrettere, opplyser FHI.

Tabell 1. Antibakterielle midler (kg aktiv substans)

 

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Florfenikol

109

205

154

111

202

302

139

166

303

Flumekin

7

5

60

4

28

7

18

1

1

Lincomycin/ Spectinomycin (1:2)

 

 

 

 

 

50

66

70

43

Oksolinsyre

517

998

546

1035

977

1119

406

681

926

Oksytetracyklin

12

11

45

5

8

0

19

23

40

Totalt

645

1219

805

1159

1215

1478

648

941

1313


Tabell 2. Midler mot lakselus (kg aktiv substans)

 

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Azametifos

 

 

 

 

 

 

 

66

1460

Cypermetrin

69

62

59

55

45

49

30

32

88

Deltametrin

19

23

16

17

16

23

29

39

62

Diflubenzuron

-

-

-

-

-

-

-

-

1413

Emamektin

12

20

23

32

39

60

73

81

41

Hydrogenperoksid

 

 

 

 

 

 

 

 

308 tonn

Teflubenzuron

28

-

-

-

-

-

-

-

2028

Totalt

128

105

98

104

100

132

132

218

50921

1Hydrogenperoksid ikke inkludert


Tabell 3. Midler mot innvollsorm (kg aktiv substans)

 

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Fenbendazol

21

8

2

23

78

27

1

0

0

Praziquantel

100

152

232

412

122

145

94

91

29

Totalt

121

160

234

435

200

172

95

91

29


Tabell 4. Midler mot sopp (kg aktiv substans)

 

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Bronopol

392

396

422

314

377

492

493

751

508

Malakittgrønt

7

8

4,52)

0,72)

0,92)

0,92)

0,82)

0,62)

0

Totalt

399

404

427

315

378

493

494

752

508

2Har ikke gått til produksjon av matfisk.


Tabell 5. Bedøvelsesmidler (kg aktiv substans)

 

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Benzokain3

ca 500

ca 500

ca 500

ca 500

ca 400

ca 400

ca 700

ca 800

ca 800

Isoeugenol4

3

1

1,5

2,5

-

6,5

5

25

65

Klorbutanol

1

-

-

-

-

-

-

-

-

Trikainmesilat (metakain)

440

827

699

737

960

1248

1269

21645

2379

3Beregnet salg til fiskeoppdrett.  Benzokain benyttes også i humanmedisin.
4Isoeugenol er bare benyttet i forskning.
5Tallene er korrigert i forhold til fjorårets utgave av ”Forbruk av legemidler i norsk fiskeoppdrett”

Kilde for tabeller: Nasjonalt Folkehelseinstitutt.