Legemiddelbruken øker i oppdrett

Lave tiltaksgrenser for behandling av laks mot lakselus, begynner å vise igjen på statistikkene over legemiddelbruk. I 2009 har det vært en stor økning i salget av midler mot lakselus.

Det er også en mindre økning i salget av antibakterielle midler og bedøvelsesmidler til fisk, viser statistikk fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Pålagt behandling

Fiskeoppdretterne er av myndighetene pålagt å behandle selv fisk med lavt lusepåslag med kjemikalier mot lakselus. Dette da myndighetene mener at lakselus fra fisk i oppdrett, smitter over til villaks, og at luseplager utgjør en trussel for villaksstammene.

Myndighetene har tross advarsler fra oppdrettsnæringen, satt tiltaksgrensene for behandling mot lakselus så lavt at behandling må gjennomføres selv på det som mange vil regne som frisk laks, som har et for oppdrettslaksen utbetydelig og uproblematisk lusepåslag.

Behandling må gjennomføres når gjennomsnittlig antall lus per fisk i anleggene, overstiger de lave tiltaksgrensene som er fastsatt av myndighetene.

En effekt av pålagt og hyppig kjemikaliebehandling mot lakselus, med lave tiltaksgrenser, er at lakslus utvikler resistens mot lusmidlene. En annen effekt er at legemiddelbruken øker markert, noe som nå viser igjen i statistikk fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Les også: – Historisk lavt lusenivå 10.03.2010

Kraftig økning for midler mot lakselus

Bruken av midler mot lakselus økte fra 218 kilo aktiv substans i 2008, til 5092 kilo aktiv substans i 2009, viser ny statistikk fra Folkehelseinstituttet. I tillegg ble det benyttet 308 tonn hydrogenperoksid.

Økende resistens for midler mot lakselus har ført til at flere eldre midler som ikke har vært brukt på flere år, igjen er tatt i bruk, opplyser FHI.

Det er observert økende resistens mot lakselusmidler som pyretroidene cypermetrin og deltametrin samt emamektin det siste året. Bruken av pyretroider har likevel økt fra 2008 til 2009, mens bruken av emamektin er redusert betraktelig.

Eldre midler mot lakselus er tatt i bruk på grunn av resistensproblemene. Dette gjelder f.eks. azametifos, diflubenzuron og teflubenzuron. Hydrogenperoksid, som ikke har blitt brukt siden 1997, er også tatt i bruk igjen i 2009, hovedsakelig under kontrollerte betingelser i brønnbåt.

Til tross for den sterke økningen i bruk av lusemidler, sette ikke oppdrettsnæringen ny rekord i fjor.

Toppåret var i 1985 ifølge Bjørn Tore Lunestad ved Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforsking (NIFES). Da ble det brukt 30 tonn lusemiddel, til tross for at mengden oppdrettet fisk ikke var mer enn fem prosent av dagens produksjon, skriver bt.no.

Antibakterielle midler

Økningen i salget av antibakterielle midler fra 2008-2009 var marginal og sett i forhold til biomasse produsert oppdrettsfisk, er forbruket svært lavt, opplyser FHI.

Reseptbasert statistikk fra Mattilsynet for perioden 2000-2008 viser at salg av antibakterielle midler i økende grad har gått til behandling av nyere oppdrettsarter og spesielt torsk. Økningen i forbruket til torsk var for denne perioden positivt korrelert til økningen i biomasse torsk produsert. Data for salg per oppdrettsart foreligger ennå ikke for 2009.

Les også: Lavt forbruk av antibiotika i oppdrett 19.11.2009

Les også: Ikkje restar av legemidlar i oppdrettsfisk 16.03.2010

Innvollsorm og sopp

Midler mot innvollsorm og sopp hadde en nedgang i salget i forhold til 2008, opplyser FHI.

Midler mot innvollsorm har hatt en årlig nedgang siden 2004 og soppmidler er tilbake på et tilsvarende nivå som før 2008.

Tabelloversikter

I tabellene under finnes en oversikt over salg av antibakterielle midler, midler mot lakselus, innvollsorm og sopp, samt bedøvelsesmidler brukt i norsk fiskeoppdrett i perioden 2001-2009. Tallene er basert på salg fra legemiddelgrossister til apotek og fra fôrfirmaer til oppdrettere, opplyser FHI.

Tabell 1. Antibakterielle midler (kg aktiv substans)

	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009
Florfenikol	109	205	154	111	202	302	139	166	303
Flumekin	7	5	60	4	28	7	18	1	1
Lincomycin/ Spectinomycin (1:2)						50	66	70	43
Oksolinsyre	517	998	546	1035	977	1119	406	681	926
Oksytetracyklin	12	11	45	5	8	0	19	23	40
Totalt	645	1219	805	1159	1215	1478	648	941	1313

Tabell 2. Midler mot lakselus (kg aktiv substans)

	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009
Azametifos								66	1460
Cypermetrin	69	62	59	55	45	49	30	32	88
Deltametrin	19	23	16	17	16	23	29	39	62
Diflubenzuron	-	-	-	-	-	-	-	-	1413
Emamektin	12	20	23	32	39	60	73	81	41
Hydrogenperoksid									308 tonn
Teflubenzuron	28	-	-	-	-	-	-	-	2028
Totalt	128	105	98	104	100	132	132	218	5092¹

¹Hydrogenperoksid ikke inkludert

Tabell 3. Midler mot innvollsorm (kg aktiv substans)

	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009
Fenbendazol	21	8	2	23	78	27	1	0	0
Praziquantel	100	152	232	412	122	145	94	91	29
Totalt	121	160	234	435	200	172	95	91	29

Tabell 4. Midler mot sopp (kg aktiv substans)

	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009
Bronopol	392	396	422	314	377	492	493	751	508
Malakittgrønt	7	8	4,5²⁾	0,7²⁾	0,9²⁾	0,9²⁾	0,8²⁾	0,6²⁾	0
Totalt	399	404	427	315	378	493	494	752	508

²Har ikke gått til produksjon av matfisk.

Tabell 5. Bedøvelsesmidler (kg aktiv substans)

	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009
Benzokain³	ca 500	ca 500	ca 500	ca 500	ca 400	ca 400	ca 700	ca 800	ca 800
Isoeugenol⁴	3	1	1,5	2,5	-	6,5	5	25	65
Klorbutanol	1	-	-	-	-	-	-	-	-
Trikainmesilat (metakain)	440	827	699	737	960	1248	1269	2164⁵	2379

³Beregnet salg til fiskeoppdrett. Benzokain benyttes også i humanmedisin.
⁴Isoeugenol er bare benyttet i forskning.
⁵Tallene er korrigert i forhold til fjorårets utgave av ”Forbruk av legemidler i norsk fiskeoppdrett”

Kilde for tabeller: Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Les også: Helsesituasjonen hos laksefisk 2009 16.02.2010

Meny

Tjenester