Analyser av legemidlar i oppdrettsfisk i 2009, har ikkje synt restar av lovleg brukte legemidlar over fastsette grenseverdiar.
Det er heller ikkje påvist restar av ulovlege legemidlar, melder Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).
Overvakingsprogrammet dokumenterer difor god sjømattryggleik med omsyn på legemidlar i oppdrettsfisk, meiner NIFES.
Bruk av legemidlar til oppdrett
Statistikken for bruk av legemidlar til fisk i Noreg er nyleg gjort tilgjengeleg av Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Denne statistikken viser ein svak auke i bruken av midlar mot bakterieinfeksjonar, medan mengda midlar mot soppinfeksjonar og invollsparasittar har gått noko ned.
Den største auken ser ein for midlar mot lakselus, der forbruket i 2009 var på over 5 tonn, rekna som aktiv komponent. Størst auke ser ein for stoffa azametifos, diflubenzuron og teflubenzuron. I tillegg vart det nytta hydrogenperoksid til å fjerne lus frå fisken.
Desse legemidlane er alle godkjende til bruk på matvareproduserande dyr etter gjeldande retningsliner.
Les også: Legemiddelbruken øker i oppdrett 16.03.2010
Analyser av legemidlar i fisken
I 2009 undersøkte NIFES om lag 9000 prøvar med omsyn på ei rekkje ulike stoff. For lusemidlar vart det for 2009 undersøkt prøvar frå til saman 725 fisk. For stoffa diflubenzuron og teflubenzuron, som det har vore fokus på i det siste, vart det undersøkt prøvar frå til saman 145 fisk.
I dette overvakingsprogrammet er det ikkje påvist restar av ulovlege legemidlar, eller restar av lovleg brukte legemidlar over fastsette grenseverdiar.
Overvakingsprogrammet dokumenterer difor god sjømattryggleik med omsyn på legemidlar i oppdrettsfisk, sjølv om bruken av nokre slike midlar auka i 2009, opplyser NIFES.
Les også: – Mattryggheten ivaretatt 16.03.2010
Meir om overvakingssystemet for legemidlar
For å sikre at laks og annan oppdrettsfisk til konsum, ikkje inneheld restar av lovleg bruke legemidlar i helseskadelege konsentrasjonar, eller restar av ulovlege legemidlar, har Noreg eit kontrollsystem som er i samsvar med internasjonale retningsliner på området.
Dette systemet baserer seg på fleir komponentar, mellom anna kontroll med og registrering av legemiddelbruk, etablering av tibakehaldstider som sikrar at fisken berre kan slaktast etter ei fastsett tid etter avslutta medisinering, og analytisk kontroll for restar av legemidlar.
Når det gjeld analytisk kontroll er Noreg gjennom internasjonalt regelverk (EU-direktiv 96/23) forplikta til å overvaka innhaldet av ulike legemidlar og miljøgifter i oppdrettsfisk. Regelverket gir retningsliner for talet på prøvar som skal analyserast og kva ein skal analysere for. Prøveomfanget vert fastsett både på bakgrunn av produksjonsvolumet av fisk og forbruket av legemidlar. Retningslinene gjeld ikkje berre oppdrettsfisk, men og andre husdyr og produkt av desse.
Mattilsynet har ansvaret for prøvetakinga, mens NIFES utfører analysar og står for rapporteringa. Systemet vert overvaka og revidert av EFTA sitt overvakingsorgan (ESA).
