– Mattryggheten ivaretatt

Mattryggheten er ivaretatt tross økt bruk av midler mot lakselus, mener Mattilsynet.

Bruken av midler mot lakselus økte fra 2008 til 2009 på grunn av den alvorlige lakselussituasjonen. Økningen har imidlertid ikke påvirket mattryggheten på oppdrettsfisk, melder Mattilsynet.

En oversikt fra Folkehelseinstituttet viser at bruken av lakselusmidler økte fra 218 kilo i 2008 til 5 tonn i 2009. Årsaken til økningen er at lakselussituasjonen forverret seg alvorlig høsten 2009. Antall lus i merdene økte og forekomsten av resistens og nedsatt følsomhet for de mest vanlige lusemidlene økte.

Les også: Legemiddelbruken øker i oppdrett 16.03.2010

Godkjente midler

På grunn av resistensproblemene ble eldre midler mot lakselus ble tatt i bruk. Det gjelder midler som azametifos, diflubenzuron og teflubenzuron. Hydrogenperoksid, som ikke har blitt brukt siden 1997, er også tatt i bruk igjen.

Bruk av legemidler i oppdrettsnæringen er regulert av et omfattende regelverk. Midler som brukes må være godkjent før bruk.

Alle midlene som igjen har blitt tatt i bruk, er godkjente midler selv om det er mange år siden de ble brukt.

– Mattrygghet ivaretatt

Mattilsynets rolle er å ivareta mattryggheten. Derfor vurderer Mattilsynet bruken av lusemidler opp mot den betydning de har for mattryggheten.

Det er strenge regler for hvor lang tid det skal gå mellom medisinering og slakting av oppdrettsfisk. Det er for å sikre at oppdrettsfisken ikke innholder skadelige stoffer som kan overføres til forbrukeren. Ansvaret for at tilbakeholdelsestiden følges, ligger hos oppdretter og den som utskriver midlene.

For å dokumentere mattryggheten kartlegger Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) på vegne av Mattilsynet innholdet av ulovlige legemidler og lovlig brukte veterinære legemidler i norsk oppdrettsfisk

Les også: Ikkje restar av legemidlar i oppdrettsfisk 16.03.2010

Resultatet fra overvåkingsprogrammet viser at det aldri har vært påvist rester av godkjente lusemidler som overskrider internasjonalt fastsatte grenseverdier i laks eller annen oppdrettsfisk til konsum.

Rester av diflubenzuron og teflubenzuron har aldri vært påvist i fiskefilet. Metodene for å analysere disse stoffene er i stand til å påvise konsentrasjoner som er en hundrededel av internasjonalt fastsatte grenseverdier.

På grunn av den økte bruken av azametifos og benzuroner utvider imidlertid Mattilsynet overvåkingsprogrammet, og tar nå langt flere prøver for stoffene azametifos, diflubenzuron og teflubenzuron, opplyser Mattilsynet.

Les også: Bekymret for resistens mot lusemidler 16.03.2010