Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen ønsker ikke å endre regelverket for regulering av maksimalt tillatt biomasse (MTB) i oppdrettsnæringen.
Berg-Hansen ønsker ikke å gå inn for en gjennomsnittlig beregning og begrensning for MTB i fiskeoppdrett nå. Det fremkommer i et svar til stortingsrepresentant Oskar Jarle Grimstad (FrP)
Grimstad reiste skriftlig spørsmål til statsråden, om hun ville bidra til en mer pragmatisk holdning til MTB-reguleringen, og eventuelt en prøveordning.
I sin utdyping av saken, forklarte Grimstad at flere i næringen har tatt til orde for en mer pragmatisk holdning til MTB reguleringen i havbruksnæringen, der målet er en mer jevn tilgang på fisk til markedet.
– Er statsråden enig i at dette vil gagne næringen og gi insitamenter til en mer jevn produksjon og derved en stabil arbeidssituasjon for tilsette i foredlingsindustrien, og vil statsråden bidra til en slik ordning eventuelt en prøveordning, spurte Grimstad.
Nordlaks permitterte
Bakgrunnen for saken er at Grimstad mener å tro at det er et firkantet regelverk som var årsaken til at Nordlaks, i februar og mars, permitterte et stort antall arbeidere ved bedriftens slakteri- og foredlingsanlegg.
– Dette er fullstendig uakseptabelt, uttalte Grimstad for en uke siden, ifølge Vol.no.
– Nå må fiskeriministeren på banen og gi bedrifter og ansatte trygghet og en arbeidssituasjon som gjenspeiler dagens arbeidsliv generelt. Ingen skal måte akseptere en arbeidssituasjon, der en er nødt til å permittere grunnet firkantet regelverk, tordnet stortingsrepresentanten fra FrP.
I sin begrunnelse for å ta opp spørsmålet, viste Grimstad til at lav sjøvannstemperatur gir lav fisketilvekst. Grimstad konkluderte så med at det på grunn av ordningen med MTB på konsesjonsnivå, og ønsket og behovet for maksimum MTB volum, slaktes lite med laks i perioder med lav tilvekst.
– Dette medfører store svinginger i slaktevolum og permitteringer i næringen som er uheldig samfunnsmessig og økonomisk, hevdet Grimstad.
– Dette ville en kunne unngå dersom en har en pragmatisk tilnærming til MTB volumet og ved eventuell søknad legg til grunn årsgjennomsnitt, uttalte Grimstad.
– Flere i næringen har tatt til orde for en slik ordning. Eventuelt gjennom en prøveordning kunne en dra nyttige erfaringer, la han til.
Miljømessig bærekraft
Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen fremholder i sitt svar til Grimstad, at hun er opptatt av at oppdrettsnæringa skal bidra til verdiskapning og arbeidsplasser langs kysten, men at det ikke må gå på bekostning av miljømessig bærekraft.
– For å oppnå vekst og utvikling på lang sikt må havbruksnæringen imidlertid drive innenfor rammene av miljømessig bærekraft, uttaler Berg-Hansen.
Berg-Hansen minner i sitt svar også om at hun i fjor høst satte beslutningen om den bebudete veksten i oppdrettsnæringen i 2010, på vent på grunn av lusesituasjonen. Videre påpeker statsråden at en overgang til gjennomsnittsmåling av MTB kan gi langt større vekst for næringen, enn den bebudete økningen som er satt på vent.
– Jeg er godt kjent med at flere har tatt til orde for gjennomsnittlig måling av MTB, men overgang til en slik ordning vil uten tvil gi et stort rom for produksjonsvekst – langt større enn veksten som i fjor høst ble bebudet for 2010, sier Berg-Hansen.
– Jeg mener at det nå er viktigst at vi fokuserer på de uløste miljøutfordringene. Det mener jeg at også næringen er tjent med, både på kort og lang sikt, sier hun.
– Må ha en avgrensning
Selskaper med en strategi om maksimal utnyttelse av produksjonskapasiteten, vil før eller siden nå grensen for hvor mye de kan produsere, påpeker Berg-Hansen.
– Dette vil skje uavhengig av om MTB er begrenset på lokalitetsnivå, eller på fast eller gjennomsnittlig tillatelsesnivå, sier hun.
– Uansett regelverk, må reguleringen ha en konkret avgrensing, fastslår Berg-Hansen.
– Fleksibilitet forutsetter ledig kapasitet
– Fleksibiliteten, og muligheten til å utnytte denne, forutsetter at kapasiteten ikke er fullt utnyttet, akkurat som med det systemet vi har i dag, fremholder Berg-Hansen.
– Innenfor dagens system fins det muligheter til å utnytte vekstsyklusene bedre over større deler av året, og jeg tror vi kommer til å se en utvikling mot et jevnere slaktemønster – tilpasset etterspørselen i markedet – i løpet av de neste årene, forteller Berg-Hansen.
– Ei miljømessig bærekraftig næring er den viktigste forutsetningen for framtidig vekst, mener hun.
– Jeg kommer derfor ikke til å prioritere endringer i reguleringsregimet nå, ei heller som en prøveordning, fastslår Berg-Hansen.
Ble også tatt opp i 2009
Spørsmålet om mulig en gjennomsnittlig beregning av MTB ble også tatt opp i januar 2009, av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen (H), med et skriftlig spørsmål til daværende fiskeri- og kystminister Helga Pedersen.
Innføringen av dagens produksjonsreguleringssystem, hadde sin opprinnelse i den havbrukspolitiske redegjørelsen som ble holdt i Stortinget 23. januar 2001.
I sin innledning til saken, viste Torbjørn Hansen til at havbrukernes organisasjoner, FHL og NSL, da tok til orde for en omlegging av MTB-regimet for å basere biomassegrensen på et gjennomsnitt for en tidsperiode i stedet for et absolutt tak.
Torbjørn Hansen konstaterte at MTB-regimet som ble innført av Bondevik II-regjeringen i 2005, hadde gitt næringen en betydelig produksjonsvekst.
Tidligere ble produksjonen begrenset med et gitt konsesjonsvolum for merdene, og oppdretterne ble gitt en planlagt og betydelig vekstmulighet ved omleggingen til MTB som begrensning. Men det var ikke godt nok for oppdrettere som ønsket mer vekst.
– Nå stanger mange mot produksjonstaket, fastslo Torbjørn Hansen i januar 2009.
– Mindre oppdrettere opplever ordningen som problematisk og lite fleksibel. Vil Regjeringen gå gjennom MTB-systemet på nytt og vurdere gjennomsnittsberegning for å tilpasset det næringens behov, spurte Torbjørn Hansen.
Daværende fiskeri- og kystminister Helga Pedersen viste i sitt svar til at ved beslutningen i 2004 om overgang til MTB, ble det lagt til grunn at det nye systemet skulle ligge fast over tid. Dette for å ivareta næringens behov for langsiktige og forutsigbare rammebetingelser.
– MTB-regimet har bare vært i funksjon i fire år og jeg synes derfor det er for tidlig å begynne å gjøre endringer i ordninga, uttalte Helga Pedersen i februar 2009.
Pedersen viste også til at i høringsrunden i 2003, før den nye begrensningen ble innført, så gikk både FHL, Havforskningsinstituttet, Fiskehelseforeningen, Statens Dyrehelsetilsyn, Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet (som da hadde ansvaret for fiskehelse), inn for MTB som avgrensningsform.
Til grunn for høringen lå også rapport fra arbeidsgruppen som Fiskeridirektoratet nedsatte for å utarbeide forslag til nytt system for produksjonsregulering.
– En enstemmig innstilling fra arbeidsgruppen, hvor blant annet FHL var medlem, ble oversendt fiskeridirektøren 15. august 2002 og Fiskeridepartementet 27. september s.å. Gruppen foreslo innføring av MTB (Maksimalt tillatt biomasse), både på selskaps- og lokalitetsnivå, påpekte Helga Pedersen.
Nordlaks hardt ut mot MTB-reguleringen
Eier og administrerende direktør i Nordlaks-konsernet, Inge Berg, har ved en rekke anledninger gått hardt ut mot dagens reguleringsform.
– Man kan ikke ha mer enn 780 tonn laks stående i sjøen per konsesjon. Når sjøtemperaturen er høy om sommeren fører det til stor vekst hos laksen, og da må man slakte for fullt, så man ikke bryter grensa. Dermed har man for lite laks igjen utpå høsten og vinteren, når etterspørselen i flere markeder stiger, og det ikke er tilvekst hos fisken på grunn av lav sjøtemperatur, ble det fremholdt fra Nordlaks i fjor høst.
– Vi pøser ut fisk nå, og så klarer vi ikke å forsyne markedet til vinteren. Skal man utvikle næringa, kan man ikke forsyne markedet på denne måten, uttalte Inge Berg.
Les også: Hardt ut mot MTB-regulering 16.08.2009
En uttalt sterkt kritisk holdning til reguleringssystemet, har imidlertid ikke hindret Nordlaks-konsernet fra å jobbe hardt for at selskapet burde få enda flere konsesjoner for oppdrett. I den saken har Nordlaks også fått støtte fra ordfører Kjell-Børge Freiberg (FrP) i Hadsel kommune.
Les også: – Nordlaks burde fått flere konsesjoner 22.06.2009
