Kunnskap for bærekraftig oppdrett

– Når vi tidlig har kunnskap om uønskede effekter av oppdrett, kan også tiltakene settes inn i tide, sier Sigve Nordrum, programstyreleder for HAVBRUK.

Bærekraft er tema for siste utgave av havbruksprogrammets nyhetsbrev, nytt fra HAVBRUK nr 2-2009 presenterer prosjekter som skal gi kunnskap for å sikre bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

– Havbruksprogrammet finansierer mange prosjekter som berører ulike sider av bærekraftproblematikken. Dette er viktig for å gi kunnskapsgrunnlag for både debatt, tiltak i næringen og forvaltningsmessige beslutninger. Med tidlig kunnskap om uønskede effekter, kan også tiltakene settes inn i tide, påpeker Sigve Nordrum og oppfordrer prosjektledere og deltagere til å formidle kunnskap og delta i debatten, skriver Forskningsrådet på sin hjemmeside.

Selv om torskeoppdrettsnæringen sliter med problemer for tiden, er Nordrum optimistisk og regner med at ny kunnskap vil være viktig for å kunne møte mange av utfordringene. Som for eksempel problemet med mulig gyting i merdene og mulig kryssing mellom oppdretts- og villtorsk, som er et av de temaene som blir belyst i dette nyhetsbrevet.

Gyting i merd

– Kryssing mellom oppdrettstorsk og villtorsk kan være en alvorlig trussel mot villtorsken. Men det er også en trussel mot oppdrettsnæringen siden biologisk mangfold er en forutsetning for å kunne avle fram nye generasjoner av levedyktige og friske oppdrettstorsk, sier forsker Knut E. Jørstad ved Havforskningsinstituttet som leder et prosjekt om dette.

Forskerne har nå fått bekreftet både at torsken gyter i merdene, at eggene overlever og at larver spres langt utenfor anleggene.

Fisk og smerte

Fiskevelferd inngår også i bærekraft-begrepet, og spørsmålet om torsk - og annen fisk - kan oppfatte smerte, blir belyst i nyhetsbrevet. Et internasjonalt forskerteam undersøker nå torskens hjerne ved hjelp av såkalt MR-skanning for å finne ut hvor i hjernen torsken reagerer på ubehagelige stimuli.

– Våre forsøk vil gi svar på om fisken faktisk føler smerte og vil bedre kunnskapsgrunnlaget for lover og regler. Som en stor fiskeri- og havbruksnasjon må vi vite hvordan vi skal behandle fisken på best mulig måte, sier forsker Øyvind Aas-Hansen ved Nofima Marin som leder prosjektet.

Effektive bedøvingsmetoder ved slakting etter innføring av forbudet mot CO2 fra 1. januar 2010, belyses i en annen artikkel. Både strøm og slag er bedre metoder enn CO2, mener Bjørn Roth ved Nofima Marin som har studert fordeler og ulemper ved metodene. - Ved begge metoder er skånsom behandling av fisken viktig, påpeker han og minner om den klare sammenhengen mellom behandling av levende fisk og kvaliteten på produktet.

På dypt vann

Oppdrettsanleggene er blitt både større og mer miljøvennlige de senere årene. Riktig plassering av anleggene vil også gjøre dem mer bærekraftige, mener Arne Ervik ved Havforskningsinstituttet som leder det store samarbeidsprosjetet ECORAIS.

Prosjektet er i startfasen, og foreløpig er spørsmålene flere enn svarene. Det overordnede målet er å gi et kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig forvaltning av den norske kysten.

– Ut fra kunnskap om hvordan oppdrettsanlegg påvirker økosystemet, kan vi lage beregning om hvor stor belastning et område tåler og hvor anleggene bør plasseres, forklarer Arne Ervik.

– Villaksen overlever

Det har lenge vært fryktet for at rømt oppdrettslaks kan bidra til å redusere det biologiske mangfoldet hos villaksen. Dette temaet behandles også i nyhetsbrevet, som inneholder intervju med Ole Kristian Berg ved NTNU, som studerer forskjeller på laks i nord og sør.

Han vil ikke bagatellisere problemene med rømming, og han vil ikke blåse "faren over". Men etter 30 år med oppdrett, finner han fortsatt store forskjeller mellom stammer av villaks i norsk vassdrag.

– Det ser ut til å skje en naturlig seleksjon som til en viss grad mot-virker effekten av rømming, sier Berg.

Foreløpig er resultatene basert på morfologiske studier av ytre kjennetegn. I neste omgang skal det gjennomføres genetiske studier for å se nærmere på variasjonen mellom de ulike laksestammene.