Med eddik og morfin fant biologer ut at fisk også har følelser.
– Fisk føler smerte når de havner i trålen eller biter på kroken, sier Victoria Braithwaite, professor II ved Institutt for biologi på Universitetet i Bergen (UiT), til universitetets nettavis På Høyden.
Braithwaite og hennes forskerteam har funnet ut at ørret har en bestemt type smertenerver, som kun har som funksjon å sende smertesignaler til hjernen, i likhet med hos fugler og pattedyr.
– Andre nevrologiske studier har vist at fisken har smertesentre i hjernen. Etter at disse er fjernet, viser ikke fisken smertereaksjoner, forteller Braithwaite til nettstedet.
Les også: – Fisk kan tenke 12.04.2010
– Mistet fatningen
I et senere forsøk smurte Braithwaite eddik og gift fra bier på fiskens lepper. Fiskene viste da tydelig smertereaksjoner, mistet fatningen, oppførte seg unormalt og gnidde leppene mot bunn av karet. Dessuten så spiste de ikke på flere timer.
Men da fiskene fikk morfin og smerten forsvant, begynte de å oppføre seg som fisk igjen.
– Dette tyder på at det foregår en kognitiv smerteprosess, som er mer kompleks enn bare en ren refleks. Vi snakker her om å være bevisst sin egen tilstand, sier Braithwaite.
Braithwaite har forsket på om fisk føler smerte siden 2003, og forskningen har resultert i boken ”Do fish feel pain?”, som kom ut i forrige uke.
Les også: Ny bok: Do fish feel pain? 14.04.2010
Forskningen kan få implikasjoner for hvordan industrien behandler og slakter fisk. En kan bli nødt til å gjøre tråling og fiskeoppdrett mer skånsom. Da er det gunstig at økonomi og etikk kan gå hånd i hånd.
– En bedre behandlet og mindre stresset fisk gir bedre kjøttkvalitet under slakting og gir høyere priser på markedet, påpeker Braithwaite til nettstedet.
Forskningen kan også få følger for hobbyfiskere.
– Poenget mitt er ikke at folk skal slutte å fiske. Men med mer kunnskap om smerte hos fisk, vil kanskje sportsfiskere også bli mer bevisste for hvordan de skal behandle fisken, sier Braithwaite.
– En overlevelsestrategi
– At fisk har følelser av smerte er ikke overraskende. Selv om enkle arter ikke har så avansert åndsliv, skal det forbløffende få nerveceller til for å reagere på - og huske fare.
Det sier professor Harald Kryvi, ved Insitutt for biologi ved UiB til På Høyden.
Til og med encellede dyr styrer unna ugunstige miljø, som en ren refleks uten å kjenne noe. Men når det gjelder å føle smerte og være bevisst sin egen tilstand, så er dette mer komplekst. Sannsynligvis er det snakk om gradienter av opplevelse, ifølge Kryvi.
Han mener videre at måten vi behandler dyr på, handler mye om menneskers egne følelser.
– Dyrevernloven er i stor grad formet etter menneskers behov og følelser, sier Kryvi til På Høyden.
