Alle laksestammene i Hardanger er akutt truet av utrydding, hevdet avdelingsdirektør Terje Aasen hos Fylkesmannen i Hordaland på Hardangerfjordseminaret 2010.
– Det vanskeleg å komme utenom en reduksjon i produksjonsvolumet av oppdrettsfisk i Hardangerfjorden, om en vil redde villaksen, mener Aasen.
Seminaret gikk over to dager, fra 7. til 8. mai, og talen til avdelingsdirektør Terje Aasen, ble fremført ved åpningen av seminaret den 7. mai.
– Hardangerfjorden var tidligere et viktig område for villaks og sjøørret. Potensialet for fisketurisme var stort, og ville trolig vært betydelig i dag dersom det hadde fått utvikle seg slik det har gjort i andre deler av landet de senere år, mener Aasen.
– I dag er dette området landets viktigste for lakseoppdrett med den klart største produksjonen pr. arealenhet. Dette skyldes selvsagt at fjorden er godt egnet for lakseproduksjon. Men det er samtidig en økende erkjennelse i de fleste leirer at denne produksjonen forlengst har overskredet bæreevnen for fjorden, hevdet Aasen.
– Resultatene av dette har for lengst vist seg. Alle laksestammene i Hardanger er akutt truet av utryddelse. I de fleste elvene er det heller ikke særlig gytefisk av sjøørret. Alt fiske etter villaks ble stoppet på slutten av 1990-tallet, og alle elvene i midtre Hardanger er nå stengt for fiske etter sjøørret, fortalte Aasen.
– Det er mer innblanding av rømt oppdrettsfisk i laksebestandene i Hardanger enn de 5 prosentene som av forskere er foreslått som ”øvre tålegrense”for å kunne beholde bærekraftige bestander. I Hardanger er ofte andelen minst 30 prosent, og trolig over 60 prosent i Etneelven i 2009. Urapportert rømming er fortsatt et problem. Dette gjør at det er vanskelig å forholde seg fullt ut til offisielle statistikker ved vurdering av tilstand og utvikling, hevdet Aasen.
– Sammenhengen mellom lakselus og nedgangen i villaks-bestandene er godt dokumentert fra de mest anerkjente forskningsinstansene. Lakselus-nivået i fjorden er meget høyt og nå trolig den klart største trusselen for villaksen. Dette har skjedd til tross for at flere oppdrettere gjør en god og prisverdig jobb. Det vises her til arbeidet i regi av fiskehelsenettverket, sa Aasen.
– Hvorvidt utslippene av næringssalter og medisiner fra oppdrettsanleggene er for store i forhold til resipientkapasitet og bærekraft vet en for lite om – dette må undersøkes nærmere, fortalte Aasen.
– Hardangerfjordbassenget – slik det fortoner seg i dag – kan virke som et meget spennende in vivo-laboratorium for forskningen. De mange spennende og viktige forskningsoppgavene må likevel ikke få lov til å bli en ”sovepute” som forsinker rask iverksetting av høyst nødvendige og udiskutable tiltak, formanet Aasen.
– Forskning, forvaltning og oppdrettere bør ha som felles målsetting å bli samstemt om et felles miljømål der villaksen får sin rettmessige plass i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser for denne arten til gavn for fjorden og folket som bor her. Det er et håp at samlinger av denne karakter kan bidra til dette, sa Aasen.
– Det bør fortsatt være håp om at ”Hardangerfjordforskriften”og Soneforskriften for bekjempelse av lakselus bl.a i Hardangerfjorden iverksettes raskt og får et innhold som gavner saken. Et nytt problem vil da kunne oppstå. Synkronisert lusebekjempelse vil kunne føre til øket bruk av kjemiske virkestoff som, avhengig av mengden, vil kunne få alvorlige konsekvenser for viltlevende organismer i et større område utenom anleggene. Konsekvensene av dette er ikke tilstrekkelig utredet. Dette bryter med viktige miljørettslige prinsipp om en helhetlig og økobasert forvaltning der kunnskap om miljøtilstand og –belastninger skal legges til grunn ved forvaltning av våre vannområder. Kjemikaliebruken har for øvrig øket kraftig i Norge det siste året, sa Aasen.
– Det er også viktig å få umiddelbart på plass et opplegg for evaluering av tiltakene, både kortsiktige og langsiktige, med gode og målbare parametre, presiserte Aasen.
– Det er mange alternative tiltak som prøves ut. Spørsmålet vil være om disse har tilstrekkelig effekt på kort sikt. Det kan synes vanskelig å komme utenom en reduksjon i produksjonsvolumet i Hardangerfjorden dersom en vil redde villaksen. En slik reduksjon bør i så fall vedvare til en har fullstendig kontroll med de ovennevnte uheldige sidene ved næringen – noe en ikke har i dag, sa Aasen.
Les også: – Trur på ein opplyst debatt 07.05.2010
Les også: Skal finne strakstiltak for villaksen 05.05.2010
