NINA har nå kommet med en rapport om elvefiskernes fiskevaner, fangst, innsats og holdninger til fangstreguleringer, og fiskernes syn på reguleringene for sesongen 2008.
Laksefisket i Norge er kraftig dominert av menn, og av fiskere med særlig norsk, deretter dansk, finsk og svensk opprinnelse. Fiskere fra andre land enn de fennoskandinaviske utgjør en liten del av fiskerne. Generelt har fiskerne varierende utdanning, med inntekt noe over gjennomsnittet i de ulike landene. Norske fiskere og fiskere fra andre land enn de nordiske hadde høyest lønn, heter det i rapporten fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Laksefiskerne i undersøkelsen kjennetegnes av gjennomgående høy interesse og betydelig involvering i aktiviteten. Denne er sterkest blant de utenlandske fiskerne. Laks er den arten som klart er mest foretrukket blant alle nasjonalitetene, og fire av fem oppgir at dette er favorittarten. Nordmenn og finner er de som i størst grad har sjøørret (norske) eller sjørøye (norske og finske) som favorittart. Redskapsbruken er variert, men fluefiskeutstyr er nå klart mest brukt, Dette er også den redskapstypen som får størst oppslutning om fiskerne kunne velge kun en redskapstype. Til tross for dette er det kun noe over en av tre fiskere som kun fisket med flue i sesongen 2008. Fluefiske er relativt sett minst vanlig blant norske og danske fiskere, og mest vanlig blant de ikke nordiske segmentene.
Laksefisket er spredt over det meste av landet, men med en klar konsentrasjon i Midt-Norge og i Nord-Norge. De store laksevassdragene trekker flere fiskere enn de små vassdragene med mer variert oppgang av anadrom fisk. Elvene som drenerer til Trondheimsfjorden peker seg ut som det klart viktigste området, og i særlig grad for utenlandske fiskere, bortsett fra finske fiskere, som i stor grad fisker i Finnmark. Nordmenns fiskevaner er preget av mer fiske i nærheten av der de bor, men også for disse er områdene ved Trondheim og i Finnmark viktige.
Generelt er fiskere positive til reguleringer som rammer deres eget fiske minst mulig, slår rapporten fast.
Størst aksept i utvalget er det for begrensning av fiske i områder der mye fisk samles (ofte betegnet som oppgangshindrende høler), rettet fiske og sesongkvoter. Totalt fang og slipp fiske og kun fluefiske er det størst motstand mot. Fiskerne grupperer reguleringene i tre hovedtyper: kvote-, innsats- og redskapsreguleringer. Generelt er det mest positiv holdning til kvoter, mens det er svak negativ holdning til redskapsregulering. Generelt er utenlandske fiskere og fluefiskere mer positive til de fleste typer reguleringer enn norske fiskere og de som fisker med varierte redskaper.
Undersøkelsen viser at det er betydelig dynamikk i norsk laksefiske, og fiskerne er opptatt av og på mange måter responsive til regulering. Dynamikken medfører at det både av hensyn til effektiv og minst mulig konfliktfylt regulering av fiske, og oversikt over ytterligere endringer i laksefiskets omfang og fordeling, er ønskelig å gjennomføre denne type undersøkelser med jevne mellomrom, heter det i rapporten.
Les mer
• Elvefiske etter anadrome laksefisk i Norge sesongen 2008 (PDF)
