Georg Rieber-Mohn tar til orde for dialog mellom lakseoppdrettere og villaksforkjempere.
– Det er et paradigmeskifte på gang og det siste året har jeg opplevd at det er mulig å komme i dialog med oppdrettsnæringen om vesentlige spørsmål, sier Rieber-Mohn, skriver Europharma i et nyhetsbrev.
Georg Rieber-Mohn er tidligere leder av Villaksutvalget. Utvalget som jobbet fram NOU 1999-9 «Til laks åt alle». Den dannet blant annet grunnlaget for de nasjonale laksevassdragene og -fjordene. Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø arrangerte nylig en konferanse der man oppsummerte utviklinga som har vært siden rapporten ble framlagt. På konferansen deltok også fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.
Les også: – Situasjonen for villaksen er sammensatt 06.05.2010
– Jeg opplever at det er stor enighet om at situasjonen er alvorlig både med hensyn til lakselus og rømming blant forskere og en del av næringa. Erkjennelsen av problemets dybde er tilstede innenfor næringen og blant politikere, men jeg tror oppdrettsnæringen opplever det slik at kritikerne alt for ensidig fokuserer på den ene trusselen og glemmer de andre truslene. De ser ikke de store sammenhengene, minner Rieber-Mohn om.
– Den typen debatt hvor man slår hverandre i hodet og blir for ensidig opptatt av en type trussel er uheldig. Det fører til at man går i skyttergravene og kaster dritt på hverandre. Det har vi tildels opplevd i debatten og det fører oss ikke videre. Det gir ingen fremskritt, oppsummerte Rieber-Mohn etter konferansen, skriver Europharma.
– Politisk knusningsprosess
Han mener at de viktigste forslagene i rapporten var opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Disse har blitt en realitet, men langt i fra slik han forestilte seg dem.
– Det er en politisk knusningsprosess som ble satt i gang. Her er det store krefter som blir utfordret. Etter hvert er det blitt større forståelse for tiltakene. Selv om jeg er sterkt misfornøyd med hvordan disse i dag er innrettet, så er begrepene på plass. Vi har fått både nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Vi har fått verktøyet på plass. Og i dem kan det ut i fra den til en hver tids rådende trusler puttes inn strengere verneinnhold av politikerne. Når som helst! Hjemmelen er der og det er et lyspunkt, mener Rieber-Mohn.
Avl på resistens
Rieber-Mohn pekte på at villaksutvalget i sin tid ønsket en mye mer rettet forskning på alternative midler til rotenon for å knekke parasitten gyrodactylus salaris, enn det forvaltningen har klart å få til. Han vil derfor anta et mer pragmatisk standpunkt i gyrobekjempelsen framover.
– Denne lille laksemorderen har vært et mareritt for villaksforvaltningen i snart tre tiår. Kanskje må vi se på seleksjon av resistent fisk. I dag viser forsøk at slik fisk ikke bare finnes i land øst for Norge. Det finnes antageligvis resistente individer i alle gyrovassdrag, sier Rieber-Mohn.
– Gode grunner kan tale for at avl på resistent foreldrefisk av stedegen stamme er den eneste effektive løsning der hvor kjemikaliebehandling synes nytteløs. Det ville sannsynligvis vært naturens egen måte å løse problemet på i et meget langsiktig tidsperspektiv. Det kan ikke være noe i veien for å forkorte dette tidsperspektivet ved å hjelpe naturen noe i de behandlingsmulige vassdragene, hevder villaksnestoren Georg Rieber-Mohn.
Mer mot enn for
Konferansen samlet både forskere, oppdrettere, lokale elveeierlag og jeger og fiskerforeninger. Rieber-Mohn rettet en advarsel til de som er mer i mot lakseoppdrett enn de er for villaksen.
– Jeg har tro på at man langt på vei er enige om diagnosen i oppdrettsnæringen. Og hvis man er det, da er dialog viktig. For man skal huske på at oppdrettsnæringen oppfyller alle politikeres våte drøm om en næring. Den er distriktsvennlig. Gir store eksportinntekter. Arbeidsplasser i de mest bortgjemte fjorder og inntekter til fjerne bygdesamfunn. Den er kommet for å bli. Og ikke bare bli. Den er kommet for å videreutvikle seg. I alle fall i det øyeblikket den blir bærekraftig. Derfor er dialog viktig, understreker Rieber-Mohn.
Teknologisk forskning
Han etterlyser også økte midler til forskning. Spesielt til teknologisk forskning som kan få ned rømningstallene og smittepresset i havet.
– De varige løsningene har næringen selv ansvaret for og det vet den godt selv. Jeg tror det er vanskelig å tenke seg ei varig løsning uten teknologiske nyvinninger av betydelig rekekvidde. En av dem kan være lukkede sjøbaserte anlegg. Men jeg kan heller ikke tenke meg at slike løsninger blir akseptert av næringen uten at de også blir bærekraftig økonomisk. I alle fall sa statsråden at man åpnet for den typen løsninger, og da håper jeg pengesekken er åpen, sa Rieber-Mohn.
– Laksen sulter i hjel
– Når det gjelder forholdene i havet så er det ikke så mye vi kan gjøre, annet enn å bidra med midler til forskning. Det er det som trengs. Direkte tiltak er utenfor norsk jurisdiksjon og det er et felles internasjonalt ansvar, mener Rieber-Mohn. Her siktet han konkret til nye forskningsresultater som Jens Christian Holst ved Havforskningsinstituttet la fram.
Resultater fra det internasjonale SALSEA-programmet viser at laksen er i ferd med å sulte i hjel ute i havet. De store bestandene av sild, kolmule og makrell har beitet ned planktonstammene til et nivå som gjør at de ikke er i stand til å reprodusere seg selv. Dermed går planktonproduksjonen i Nord-Atlanteren inn i en nedadgående spiral.
