Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) går i et høringssvar i mot Mattilsynets forslag til inndeling av brakkleggingssoner for å bekjempe lakselus.
NSL mener det ikke er akseptabelt å innføre tiltak som har alvorlige konsekvenser for næringsaktører uten at en vet om tiltaket faktisk har ønsket effekt.
Mattilsynet har foreslått en soneforskrift for forebygging og bekjempelse av lakselus i Sunnhordland, Bjørnefjorden og Hardangerfjorden. Forslaget omfatter inndeling i brakkleggingsområder som avviker fra næringens omforente forslag gjennom prosjektet Lusalaus.
Les også: – Et skritt i riktig retning 27.03.2010
Les også: Tar krafttak mot lakselus 20.11.2009
Endringene har store konsekvenser for flere av aktørene i området, dersom de blir vedtatt, mener NSL. Det er avgitt felles høringssvar fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og NSL.
Les også: – Må ta hensyn til næringens innspill 20.05.2010
NSL har i tillegg gitt uttrykk for foreningens syn på inndeling i og bruk av brakkleggingssoner som virkemiddel for å bekjempe lakselus i et eget brev til Mattilsynet.
Tillegget fra NSL gjengis her:
Soner for å bekjempe lakselus
NSL finner grunn til å bemerke at det hersker stor uenighet om effekter av soner for å bekjempe lakselus. Vi vet at lakselusa transporteres over store avstander, og områder kan være like utsatt for lokale påslag av lus som for eksterne påslag. NSL er derfor skeptisk til om felles brakklegging av områder vil gi den ønskede effekten.
Havforskningsinstituttet (HI) og Veterinærinstituttet (VI) ble bedt om forvaltningstøtte på området lakselus av Mattilsynet i brev av 23. november 2009. Her ba Mattilsynet spesielt om faglige kriterier for etablering av områder for brakklegging og fellesavlusing. I felles svar fra HI og VI av 15. desember 2009 påpekes at lakselus har lang generasjonstid og at de finnes ”nær sagt over alt i miljøet og de sprer seg over store avstander”. HI og VI regner det som sannsynlig at en lakseluslarve minst vil kunne drive 10 km pr døgn, og dersom variasjonene i strømmen er slik at de hele tiden fører vannmassene lakselusa befinner seg i lenger vekk fra utgangspunktet vil den i sin levetid kunne forflytte seg 100-200 km fra utgangspunktet. Å angi størrelsen på en sone blir derfor i følge HI og VI ”på nåværende tidspunkt ren spekulasjon”.
NSL stiller på bakgrunn av overstående et stort spørsmål ved om den foreslåtte inndeling av Hordaland i soner vil medføre en særlig bedring av lusesituasjonen. Næringsaktørene er alle innstilt på å gjøre endringer som vil medføre en mer bærekraftig lusehverdag, men tiltakene bør være effektive og proporsjonale. Vi kan ikke se at Mattilsynets forslag verken tilfredsstiller dette eller er særlig godt faglig begrunnet.
Marginale endringer med ødeleggende effekt
Næringa har gjennom prosjektet Lusalaus valgt å imøtekomme Mattilsynets ønske om inndeling av soner, og har sendt et omforent forslag til slik inndeling til Mattilsynet. Denne soneinndelingen er resultat av en grundig og omfattende prosess. Aktørene har vært innstilt på å hjelpe både seg selv og andre til å komme gjennom omstruktureringen på en god måte, og næringens forslag bygger på avtaler om bytte av lokaliteter i ulike soner, samlokalisering og andre måter å hjelpe hverandre på.
Mattilsynets forslag til lusekoordineringsområder avviker fra næringens omforente forslag. Endringene fra næringas forslag fremgår imidlertid som helt marginale mht forventet effekt. Konsekvensene for enkelte selskap er imidlertid langt fra marginale. Mattilsynets forslag medfører at de selskap som rammes av endringene ikke vil være i stand til opprettholde produksjonen i en omstillingsperiode. Med dagens kunnskap kan en ikke si om brakklegging av soner i henhold til næringas forslag eller Mattilsynet forslag vil ha effekt, og i tilfelle hvilket som vil ha størst effekt.
Lusalaus påpeker i sitt høringssvar at Mattilsynets endringer i soneinndeling fra næringens forslag omfatter 8 av 207 lokaliteter. Om disse havner i det ene eller andre området mener Lusalaus vil være likegyldig for effekten av koordinert brakklegging som tiltak. Spesielt tatt i betraktning at 4 av disse ligger i områdene med mest ferskvannspåvirkning og minst problem med lus i hele forskriftens virkeområde, noe som også bekreftes av tall i Mattilsynets høringsnotat.
Omstrukturering
Lusalaus påpeker at konsekvensene av endring i soneinndeling er at flere aktører må redusere sin produksjon i området dersom forslaget blir vedtatt. Mattilsynets forslag til endringer vil spesielt ramme små, lokale oppdrettsselskap. Dette har dramatiske konsekvenser for aktørenes videre drift, samt stiller også slakteri med tilhørende arbeidsplasser i fare. Forslaget innebærer en tvungen omstrukturering av næringa som spesielt rammer lokale bedrifter.
Regjeringen har nedsatt et eget utvalg som skal se på mulighetene for en mer effektiv arealbruk i havbruksnæringa. Utvalget skal se på mulighetene for en mer effektiv arealbruk, medregnet hvordan det omkringliggende miljøet og fiskehelse og fiskevelferd kan ivaretas på en bedre måte enn i dag. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. februar 2011. NSL ser det som svært uheldig at Mattilsynet nå innfører soner som fremtvinger endring i arealbruken all den tid dette arbeidet skal ivaretas av et eget arealutvalg.
NSL er svært kritisk til at Mattilsynet fremstiller små og mellomstore aktører som de ”vanskeligste” i diskusjonen. Vi har registrert at ansatte i Mattilsynets gir uttrykk for et slikt syn, og at det er nødvendig for myndighetene å innføre strenge virkemidler fordi små og mellomstore oppdrettere har mindre fleksibilitet enn større aktører. NSL tar sterkt avstand fra utsagn og holdninger som ”en må knuse egg for å lage omelett” i denne sammenhengen.
Det synes som om det også har etablert seg en holdning om at det kun er de største aktørene i oppdrettsnæringa som kan drive bærekraftig. Dette tar NSL sterk avstand fra. NSL mener bærekraft handler om biologisk kontroll med produksjonen og påvirkning på miljøet og ikke om størrelse! NSL vil derimot hevde at små og mellomstore aktører har vel så stort fokus på å drive bærekraftig nettopp fordi de ikke har alternative produksjonsområder. Små aktører har begrensede muligheter til å flytte ut av et område dersom et miljøproblem oppstår, og er dermed svært avhengig av miljømessig bærekraftig drift.
Alternativ strategi
NSL mener det finnes andre mer effektive tiltak for bekjempelse av lakselus enn brakklegging av soner som foreslått, som kan settes inn og som enda ikke har vært gjennomført i stor skala. Dette gjelder synkronisert bruk av legemiddel og synkroniserte avlusningskampanjer hele året. Disse forslagene vil effektivt slå ned lusepopulasjoner i store områder på en gang. Potensialet ved slike tiltak er store og så og si uten driftsmessige komplikasjoner for oppdretterne. Det er også svært forutsigbart å avluse i kampanjer og dette er en stor fordel for både dem som leverer lusemidlene og de som skal gjennomføre avlusningen. Vi vil sterkt anmode Myndighetene til å se nærmere på slike regimer som man erfaringsmessig vet vil fungere, istedenfor en soneinndeling med brakklegging som trolig vil ha minimal effekt.
Også HI og VI angir i sin forvaltningstøtte en alternativ strategi for bekjempelse av lakselus. Denne bygger på prinsippene:
- Innsatsen prioriteres der den gir største effekt, dvs. der det er mest lakselus
- Innsatsen prioriteres i perioden med største betydning for vill laks, dvs. målet må være å begrense konsentrasjonen av inneffektive lakseluslarver i perioden mai - juni.
Konklusjon
NSL mener det ikke er akseptabelt at det innføres tiltak som har dramatiske konsekvenser for næringsaktører, og potensielt på strukturen i næringa, uten at en kan være trygg på at tiltakene faktisk vil ha effekt på bekjempelse av lus. Med den foreslåtte soneinndelingen frykter vi at en ikke bekjemper lakselus, men bekjemper aktører og lokale arbeidsplasser i stedet.
Dersom Mattilsynet holder fast ved en soneinndeling som også omfatter koordinert brakklegging forventer NSL at man følger soneinndeling som tilsvarer det omforente forslaget fra en samlet næring i området.
