Fiskeridirektoratets behandling av tildelingsrunden 2009, er ikke vilkårlig eller inkonsekvent, slik det har blitt hevdet av flere de siste ukene.
Det uttaler Fiskeridirektoratet i en pressemelding i dag, hvor direktoratet presiserer at saksbehandlingen baserer seg på regelverket.
Pressemeldingen er sendt ut etter at flere medier har publisert artikler med negative reaksjoner fra søkere, som fikk avslag på søknad om konsesjon for oppdrett av laks og ørret.
Ved hver tildelingsrunde er det bare et visst antall tillatelser som skal tildeles. Av de som søker må da noen få ja og andre nei. Det er ikke til å unngå at noen vil bli skuffet og føle seg urettferdig behandlet, mener direktoratet.
Fiskeridirektoratets jobb er å finne frem til det lille antallet som fyller vilkårene for tildeling aller best, skriver direktoratet i meldingen.
Les også: Konsesjonsklagene er vurdert 04.05.2010
Regelverket
Det har den siste tiden vært skrevet mye om Fiskeridirektoratets behandling av tildelingsrunden 2009. Direktoratet ønsker å oppklare det som synes å ha vært misforstått eller har vært uriktig gjengitt i pressen:
- Føringene for tildelingsrunden kommer fra Stortinget og regjeringen. Det vil si at det er Stortingets lov om akvakultur og Fiskeri- og kystdepartementets forskrift om tildeling med merknader som er lagt til grunn for behandlingen av søknadene.
- I 2009-runden innebar det at prioritering og tildeling skulle skje ut fra kriteriene «mindre aktør» og «bearbeiding».
- De aktørene som kunne dokumentere eller sannsynliggjøre at de oppfylte disse kriteriene best, skulle prioriteres.
- Kriteriene er nærmere definert i regelverket, for eksempel at en mindre aktør er den som har 19 eller færre tillatelser og at bearbeiding skal tolkes vidt og omfatte både slakting, videreforedling og annen bearbeiding.
- Det er heller ikke noe vilkår om at oppdretter selv skulle bearbeide, oppdretter kunne ha avtale med andre selskap om bearbeidingen.
- Jo høyere grad av bearbeiding, eksisterende eller planlagt, dess bedre ville man ligge an uansett om bearbeidingen skulle foregå i eller utenfor det fylket tillatelsen er knyttet til.
- Bearbeidingen kan skje hvor som helst i Norge, men den bearbeidingen som ble vurdert å komme «kystdistrikta i Noreg» best til gode, veide tyngst.
- Fylkeskommunenes uttalelse skulle innhentes og tillegges vekt når Fiskeridirektoratets regionkontor skulle treffe vedtak, men uttalelsene fra fylkeskommunene var ikke bindende.
- Fiskeridirektoratet sentralt har i klagebehandlingen lagt lovens og forskriftens føringer til grunn ved behandlingen av alle klagene fra samtlige fylker. Fiskeridirektoratet er endelig klageinstans.
- Fiskeridirektoratets saksbehandling er derfor verken vilkårlig eller inkonsekvent, men basert på regelverket, uttaler direktoratet.
– Trenger retten til å klage
Fiskeridirektoratet minner også om at det anses som en grunnleggende rett i norsk forvaltning at det kan klages på vedtak og at den enkelte oppdretter dermed kan få saken sin behandlet på nytt.
En slik mulighet innebærer selvfølgelig også at vedtak kan bli omgjort, noe som igjen kan føre til at bedrifter som har fått tildelt konsesjoner kan miste disse igjen, heter det i meldingen fra Fiskeridirektoratet.
