- Uakseptabelt av regjeringen

De nye forvaltningsplanene for vannmiljø høster kritikk fra WWF.

De første forvaltningsplanene som skal følge opp vanndirektivet i 9 norske regioner, er nå godkjent av regjeringen. Dessverre viser disse at den rødgrønne regjeringen (Ap, Sp og Sv) ikke har planer om å slippe på vann i de gamle, omfattende kraftutbyggingene, for å redde villaksen, konstaterer naturvernorganisasjonen WWF Norge.

- Dette er ren maktpolitikk fra tunge næringsdepartement, der hensyn til natur totalt blir overkjørt, sier rådgiver i WWF, Ingeborg Wessel Finstad.

Les også: Planar for betre vassmiljø 11.06.2010

Kamp om elvevannet

I gamle vannkraftutbygginger var det før vanlig å tørrlegge elvestrekninger for å produsere kraft. Gjennom årene har det imidlertid skjedd en utvikling mot strengere miljøvilkår, og i nyere vannkraftkonsesjoner er gjeldende hovedregel at en ikke kan tørrlegge en elv.

I årene fram til 2022 kan 340 gamle vannkraftkonsesjoner som er blitt 50 år gamle, tas opp til revisjon for å modernisere vilkårene. Det gir store muligheter til å forbedre miljøforholdene i tørrlagte vassdrag, noe som også vil kunne komme villaksen til gode dersom det kan slippes vann på elvestrekninger som i dag er tørrlagte. Men så langt har norske energimyndigheter vært tafatte med å rydde opp i gamle miljøsynder i de regulerte vassdragene, mener WWF.

- Det er betimelig å spørre seg hvorfor de eldste kraftverkene skal få fortsette på like gammeldags, uten å slippe på en dråpe ekstra nedover vassdragene i tråd med moderne krav, sier Finstad.

- Business-as-usual

Innføringen av EUs vanndirektiv i Norge, skal bidra til å sikre god miljøtilstand i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Alle sektorer skal bidra. Allikevel er det altså noen sentrale aktører som vrir seg unna ansvaret. De store utfordringene knyttet til tørrlagte elver er svært ullent behandlet i regjeringens godkjennelse og i praksis betyr dette ”business-as-usual”, mener WWF.

Da Stortinget behandlet innføringen av vanndirektivet i Norge, var de imidlertid krystallklare på at det skulle tas miljøhensyn i moderniseringen av gamle vannkraftkonsesjoner påpeker WWF, og viser til følgende utsegnordlyd:
«I særdeleshet er det viktig å få til ordentlige miljøforbedringer der det ikke er krav om minstevannføring i dag. Det er generelt stort forbedringspotensial på mange plan i gamle vannkraftverk, der potensialet for miljøforbedring kan være stort med bare litt vannslipp».

- Regjeringen må nå ta ansvaret for å få tilbake villaksen i regulerte vassdrag med for dårlig vannføring. Norge har en fjerdedel av verdens villaksbestander. Men i dag er 45 laksebestander forsvunnet fra elvene våre og er i drastisk tilbakegang i mange andre vassdrag, påpeker Finstad.

- Norge – miljøsinke i Europa

Nedover i Europa arbeides det også med å forbedre vannmiljøet. Østerrike har nettopp vedtatt en ny vannlov som følge av forpliktelsene gjennom EUs vanndirektiv. Den nye loven innebærer langt strengere miljøkrav, særlig for østerrikske vannkraftsektoren. Nå kommer det krav om betydelig minstevannføringer i de regulerte elvene. Alle reguleringer i Østerrike skal slippe minst 20 prosent av den naturlige vannføringen forbi alle demninger.

Regjeringen lover i Soria Moria II at Norge «skal være et foregangsland i miljøpolitikken». Allikevel setter Norge fullstendig motsatte miljøkrav av Østerrike, konstaterer WWF.

- Når Europas to største vannkraftnasjoner opererer så forskjellig, blir dette stående som skrekkeksempelet på regjeringens manglende evne til å omsette store ord til reelle miljøforbedringer, avslutter Finstad i WWF.