Hva gjør man ved funn av signalkreps?

Arkivbilde av signalkreps. Foto: Trude Vrålstad / Veterinærinstituttet

Ulovlig introdusert signalkreps er mer utbredt i Norge enn tidligere antatt.

Siden 2006 har signalkreps, som er bærere av krepsepest, blitt avslørt i Telemark, Østfold og Bærum. For å være bedre forberedt på flere funn i årene som kommer, er det nå utarbeidet en prosedyre for håndtering av nye funn av signalkreps, skriver Veterinærinstituttet i en pressemeldinge.

Siste års funn av krepsepestbærende signalkreps, og stadige nye krepsepestutbrudd hos burgående edelkreps i Glomma, viser at den rødlistede norske edelkrepsen er truet. Mattilsynet har en bekjempelsesplan for krepsepest som beskriver hvilke tiltak Mattilsynet skal sette i verk ved mistanke om krepsepest, samt akutte og langsiktige tiltak i berørte vassdrag. Imidlertid finnes det ikke en tilsvarende plan som tar for seg tiltak med sikte på å minimere eller utrydde bestander av signalkreps, som normalt er bærere av krepsepest.

Prosedyre ved funn av signalkreps

Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet har derfor på oppdrag fra «Arbeidsgruppen for ferskvannskreps» utarbeidet en prosedyre for håndtering av nye funn av signalkreps, eller mistanke om introdusert signalkreps. Prosedyren tar for seg tre scenarioer:

•  Funn av signalkreps
•  Mistanke om introdusert signalkreps basert på utbrudd av krepsepest
•  Mistanke om introdusert signalkreps basert på kvalifiserte rykter / annen informasjon

For hvert punkt foreslås det en trinnvis fremgangsmåte for raskest mulig å kunne iverksette tiltak for å begrense videre spredning av signalkreps og krepsepest. I de tilfeller hvor det iverksettes tiltak for å utrydde signalkrepsbestanden er det også gitt et forslag til friskmeldingsprosedyre.

Friskmeldingsprosedyre

Det er kun lokaliteter hvor det er foretatt sanering, at friskmelding kan vurderes. En lokalitet med signalkreps kan aldri friskmeldes. I rapporten foreslås det at en lokalitet kan friskmeldes dersom følgende tre kriterier er innfridd:

•  Det blir ikke fanget signalkreps de 5,5 - 6 første årene etter sanering (bekreftet utrydding)
•  Edelkreps i bur viser ingen tegn til sykdom eller død pga krepsepest i denne perioden
•  Det finnes ikke påviselige mengder med krepsepestsporer i miljøet 5,5 – 6 år etter sanering.

En fremmed art - og sykdomsbærer

Signalkreps (Pasifastacus leniusculus) ble introdusert fra Nord-Amerika til Europa (Sverige) første gang i 1959 for å erstatte bestander av edelkreps som hadde gått tapt på grunn av krepsepest. Krepsepest er forårsaket av eggsporesoppen Aphanomyces astaci, en dødelig sykdom for europeisk edelkreps som i Norge er kategorisert som en liste C sykdom (nasjonal sykdom). Først etter introduksjonen av signalkreps i Sverige ble det oppdaget at den nordamerikansk krepsen var naturlige verter for A. astaci og dermed smittebærere.

I Norge siden 2006

Signalkreps ble funnet første gang i Norge i 2006 i Brevik, Porsgrunn kommune i Telemark. Senere er signalkreps også funnet i Øymarksjøen i Haldenvassdraget og på Ostøya i Bærum Kommune. I alle tilfeller har Veterinærinstituttet dokumentert at bestandene er bærere av krepsepest. Bestandene i Telemark og på Ostøya er forsøkt utryddet ved bruk av kjemikalier i henholdsvis 2008 og 2010, mens en slik behandling ikke er gjennomførbar i Haldenvassdraget. 

Les rapporten: Prosedyre ved funn eller mistanke om introduksjon av signalkreps (pdf)