Muligheter og utfordringer ved oppdrett av berggylte.
Av: Randi Grøntvedt, forsker Veterinærinstituttet, som koordinerer innsatsen på lakselus for FHF.
Hvis lusespisende berggylte skal bli et utbredt "behandlingsmiddel" mot lakselus, må berggylten oppdrettes i stor skala. Slikt oppdrett er imidlertid ennå i oppstartsfasen. Her oppsummeres muligheter og utfordringer knyttet til berggylteoppdrett.
Oppsummeringen tar utgangspunkt i et arbeidsmøte som ble gjennomført av Veterinærinstituttet og FHF i januar, kombinert med vitenskapelig litteratur og pågående forskning. Deltagere på nevnte arbeidsmøte var aktører med pågående aktiviteter eller konkrete planer for oppdrett av berggylte, og representanter fra Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og Mattilsynet.
En mer utfyllende oppsummering finnes i Norsk Fiskeoppdrett nr 5, mai 2010.
Bruk av berggylte
Bruk av leppefisk for å bekjempe lakselus baserer seg i dag på fangst av vill leppefisk. Villfangst kan imidlertid ikke dekke hele den potensielle etterspørselen, og det må derfor etableres kommersiell produksjon av leppefisk.
Leppefiskarten berggylte har vist seg å være en effektiv og robust lusespiser, også ved lave temperaturer. Arten har til nå vært funnet fra Trondheim og sørover, men i 2009 ble den fisket så langt nord som i Nord-Trøndelag.
Havforskningsinstituttet og Villa Organic har allerede drevet forskning og utvikling på leppefiskproduksjon noen år, og i 2008 kom Høgskolen i Bodø på banen gjennom et internasjonalt forskningsprosjekt. I 2009 ble det første kommersielle produksjonsanlegget for berggylte startet i Øygarden, og både Marine Harvest Labrus og andre har nå konkrete oppstartsplaner.
Stamfisk, egg og klekking
Det er avgjørende å sikre godt stamfiskhold, men det er ennå utfordringer på flere områder. Det dreier seg blant annet om sykdomsproblematikk, utvikling av bedre stamfiskfôr, metoder for stryking av stamfisk, og gode løsninger for desinfisering av egg. Villfanget stamfisk kan være stresset inntil den venner seg til fangenskapet. Generelt har dessuten hannfisken aggressiv adferd og hevder revir. Berggylte som er eldre enn seks år, skifter kjønn fra hunn til hann.
Berggylte ser ut til å gyte porsjonsvis og gruppesynkront, men gytetidspunktet kan lysmanipuleres. Når den gyter, har den behov for skjul i karene. Eggene klekkes etter 5-7 dager ved 10-12 °C. Lavere temperaturer enn dette bør unngås. Én gyting kan resultere i 20-40 000 larver. Larvene er cirka 3,5 mm og lite utviklede.
Fra larve til beiteklar berggylte
Larvene får levende fôr fra fjerde dag etter klekking og går etter hvert over til tørrfôr, men det er litt ulik praksis for når og hvordan. De to første månedene tilsettes det alger til vannet.
Rundt 45 dager etter klekking, når fisken endrer farge (pigmentering), får yngelen behov for å finne skjul. Skjulene består i praksis av oppstrimlet plast og er arbeidskrevende å holde rene. Temperaturen holdes på 12-16 °C, og det fôres kontinuerlig. Det har mye å si hvilken type lys som benyttes under fôringen; naturlig lys ser ut til å gi best resultat.
Det er stor dødelighet i larvefasen, og det er generelt et behov for mer kunnskap om lys- og temperaturregime, optimalisering av levendefôr, fôring, karmiljø og bakteriell kontroll.
Tilvekst er også et viktig tema. Syv måneder etter klekking er yngelen 2 gram, men målet er å få fisken opp i beiteklar størrelse på 30-70 gram (10-14 cm) innen ett år. Det er håp om at tilvekstfôr og temperaturregime kan bidra til å optimalisere tilveksten.
Sykdommer
Vi har ennå lite kunnskap om hvilke sykdommer som kan bli et problem for berggylte. Bakteriesykdommen atypisk Aeromonas salmonicida er hittil den eneste sykdommen som er diagnostisert på berggylte. Den ser ikke ut til å føre til vesentlige problemer for vaksinert laks, men kan bli en utfordring for berggylten. Det kan derfor være nødvendig å drive vaksineutvikling.
Det er imidlertid kjent at andre typer leppefisk kan bli smittet av de to bakteriesykdommene Vibrio tapetis og Vibrio splendidus.
Leppefisk ser ikke ut til å smittes av eller bære med seg virussykdommene infeksiøs lakseanemi (ILA) eller pankreassykdom (PD). Det ser derimot ut til å være fare for at de kan smittes av infeksiøs pankreasnekrose (IPN).
Lakselusen (som leppefisken settes inn i merden for å bekjempe) setter seg ikke på leppefisk, men det finnes to egne lusearter som kan angripe berggylte, Caligus centrodonti og Caligus elongatus. Det er ikke funnet at disse luseartene setter seg på laks.
Les også: Deler erfaringer fra oppdrett av leppefisk 09.02.2010
