Lusebekjempelsen tar ikke sommerferie

Lakselus (Lepeophtheirus salmonis), bildet er sterkt forstørret. Foto: Havforskningsinstituttet

Mattilsynet presiserer at det er viktig å fortsette bekjempelsen av lakselus med full styrke.

Mattilsynet skal overvåke sykdomsbelastningen på laksebestandene i de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene, og hovedfokus er lakselus. Mens vårperioden er den mest kritiske for laksesmolten, er sommeren en utfordring for sjøørreten.

– Må fortsette bekjempelsen med full styrke

Havforskningsinstituttet, som overvåker lusenivået på villfisken, meldte allerede i midten av juni at det var økende infeksjon av lakselus flere steder langs kysten.

– Nå stiger temperaturen i havet, og dermed formerer lusa seg raskere. Det er en naturlig utvikling, men det er i denne perioden helt vesentlig at næringen fortsetter lusebekjempelsen med full styrke. Når laksesmoltutvandringen er over er det sjøørreten som først og fremst må beskyttes mot lusesmitte, sier Ole Fjetland, assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet, i en pressemelding. Han understreker at det er næringen som er ansvarlig for å holde lusetrykket nede i merdene.

I St.prp. nr. 32 (2006-2007) ”Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder” er det gitt tydelige signal om at villaksen i de nasjonale laksefjordene og -elvene skal ha et spesielt vern, og det er med utgangspunkt i denne ordningen at Mattilsynet overvåker lakselusa. I regjeringens strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring er det imidlertid også tydelig at alle ville bestander inngår i arter som skal beskyttes, inkludert sjøørret og villaks utenfor nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Også i ”Luseforskriften”, som er de rammene oppdretterne har for sin bekjempelse av lakselus, er det en forutsetning at en skal ta hensyn både til sjøørret og villaks.

Felles våravlusing ble gjennomført i april, og hensikten var å dempe lusetrykket før laksesmolten vandret ut. Villaksen er mest sårbar overfor lusesmitte fra oppdrettsnæringen når den vandrer ut som smolt, fra april til juli (hovedsakelig mai-juni). Deretter står laksen ute i havet, hvor det ikke er noe lakselussmitte fra oppdrettsnæringen. Ørreten holder seg imidlertid i fjordene utover sommeren, og blir dermed fortsatt utsatt for lusesmitte fra oppdrettsnæringen.

Les også: Vellykket våravlusing 2010 11.06.2010

– Ikke bare opptatt av laks

For å forstå hvorfor Mattilsynet først og fremst har fokusert på laksesmolten når vi har kommunisert rundt lusesituasjonen i vår, er det viktig å kjenne til forskjellene i de to artenes levemønster:

Villaksen lever de første årene av sitt liv i ferskvann i elvene, før den gjennomgår fysiologiske forandringer som gjør den i stand til å leve i saltvann. Så vandrer den ut i sjøen som smolt. Dette skjer i perioden april-juli. Smolten vandrer ut gjennom fjordene, forbi oppdrettsmerdene og videre ut i havet.

Sjøørreten vandrer også ut i havet som smolt for å beite. Det finnes sjøørretbestander som foretar lengre vandringer, men som regel er sjøørretens vandringer korte og fisken står i fjordene.

Sjøørreten blir med andre ord værende i fjordene utover sommeren og til dels utover høsten, dvs. i den perioden da lusetrykket er høyest. Nivået av lus stiger når sjøtemperaturen øker utover sommeren, og det er derfor essensielt at næringen fortsetter lusebekjempelsen med full styrke fremover. Det betyr at de skal telle og rapportere mengde lus (lusegrensen i sommermåneden er 0,5 voksen hunnlus per fisk eller tre bevegelige lus), de skal behandle dersom de overstiger grensen, de skal evaluere behandlingene de utfører, varsle om resistens, hindre spredning av resistent lus og brakklegge anleggene ved resistens utover normalen, altså gjøre det som er nødvendig for å holde lusa i sjakk, presiserer Mattilsynet.

Mattilsynet følger med

Mattilsynet slo alarm om høyt lakselusenivå høsten 2009, og næringen har siden vært tett fulgt opp.

– Vi har definert vårens avlusing som vellykket. Etter all sannsynlighet har hovedvekten av laksesmolten kommet ut i havet uten å bli infisert av mye lus, men slik var også situasjonen på forsommeren i fjor. Da hadde vi hatt en grei utvandring av lakssmolt, men fikk likevel stor lusebelastning på sjøørreten utover sommeren og høsten. Dette ønsker vi ingen reprise av i år, sier Fjetland.

Mattilsynet bestilte i juni en foreløpig rapport om smoltutvandringen fra Havforskningsinstituttet (HI), i forbindelse med rapportering rundt våravlusingen. I denne rapporten skriver HI:

”Det er klart økende infeksjon i Hardangerfjorden tidlig i juni i forhold til i mai, og spesielt sjøørreten i ytre fjord er relativt høyt infisert. Det samme har blitt observert i Herdlefjorden ytterst i Ostefjordsystemet. Det er også relativt høy infeksjon på sjøørret utenfor Namsenfjordsystemet”.

Mattilsynet har tett dialog med HI for å holde oversikt over hvordan nivået av lus på sjøørret utvikler seg utover sommeren. Mattilsynet er med andre ord oppmerksom på situasjonen, og fortsetter også å se til at oppdrettsnæringen gjør det den skal for å holde lusetrykket nede. Krav om at oppdretterne skal telle og avluse er imidlertid bare en del av et større arbeide:

Tre faser i arbeidet mot lakselus

Arbeidet mot lakselus kan deles i tre faser, skisserer Mattilsynet.

  • Første og kortsiktige fase var å få dempet lusenivået slik at smolten kunne vandre ut i elvene relativt uhindret våren 2010. Denne fasen er over, opplyser Mattilsynet.

  • Andre fase handler om få en bedre og mer koordinert lusebekjempelse. Også dette er næringens ansvar, men Mattilsynet overvåker og følger næringen tett. Mattilsynet utarbeider nå soneforskrifter for de områdene hvor de ordinære tiltakene i luseforskriften ikke har hatt god nok effekt.

    Flere soneforskrifter er under utarbeidelse, og en viktig del av forskriftene er at fjordområder skal brakklegges over tid. Det betyr at deler av fjordsystemene i perioder skal stå uten oppdrettsfisk i merdene, og at merdene skal stå tomme så lenge at lakselusa ikke finner verter og presset dempes.

  • Tredje fase i lusebekjempelsen kan være en endring av arealstrukturen i oppdrettsnæringen. Her bistår Mattilsynet utvalget som er oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) for å arbeide med dette (Gullestad-utvalget).

– Mattilsynet har forståelse for at stygge bilder av fisk fulle av lus virker skremmende. Fisk med stor lusebelastning lider selvsagt av dette, og vi skjønner at det er stor utålmodighet i forhold til å løse problemet. Samtidig er dette en kompleks problemstilling og for Mattilsynet er det viktig å gjøre faglige vurderinger basert på all tilgjengelig informasjon, sier Fjetland.

– Nå er det viktig at bekjempelsen av lus ikke tar sommerferie!

Les også: Lakselus for dummies 11.06.2010