Fiskeoppdretterne i Hardanger har ikke tillit til forskere, som de mener fokuserer for ensidig på oppdrett som årsak til problemene for villaks og sjøørret.
Flere rapporter har slått alarm om forholdene i Hardanger i Hordaland, det har særlig vært fokusert på at bestandene av villaks og sjøørret er i krise. Blant fiskeoppdretterne er det frykt for at det kommer spesielle forskrifter som vil stoppe videre vekst og dermed ramme oppdretterne økonomisk.
Et planlagt pilotprosjekt i regi av det offentlige, som skal bøte på situasjonen, møter imidlertid motstand fra oppdrettsnæringa, fordi oppdretterne mangler tillit til forskningsmiljøene, skriver forskning.no. Prosjektet skal ledes av Fiskeridirektoratet.
Håkon Tombre leder styret i Hardangerfjordlauget, som samler oppdrettsnæringen i Hardangerfjorden. Oppdretterne kritiserer forskerne for å være fanget i egen agenda og vil ha inn alternative forskningsmiljøer.
– De har jobbet i samme fjordsystem lenge. Det er en egeninteresse i å fortsette forskningsprogrammene, sier Håkon Tombre til forskning.no.
Han etterlyser mer forskning på andre faktorer enn oppdrett, blant annet på hvordan vill laks og sjøørret påvirkes av forholdene i havet under sin næringsvandring.
– Det er ikke tvil om at vi er utpekt til syndebukker. Samtidig må vi antagelig være med og betale gildet, både direkte og indirekte, sier Tombre.
Tombre mener at enkeltforskere har for ”tette relasjoner i området”, og antyder at de lar seg styre av andre interesser i lokalmiljøene. Han bekrefter at oppdretterne sin skepsis mot spesifikke forskningsmiljøer, nylig ble tatt opp med lederen i Fiskeridirektoratet, fiskeridirektør Liv Holmefjord.
Får støtte
Sveinung Sandvik, som er leder for bransjegruppe Havbruk i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), støtter langt på vei kritikken fra oppdretterne i Hardangerfjorden.
– Det er ingen tvil om at en del miljøer har vist en liten evne til å gå inn i spørsmål om forvaltning av villaksen på en objektiv måte, sier Sandvik.
Han mener at deler av forskningsmiljøene og også deler av forvaltningen rammes av denne kritikken. Sandvik viser til debatten om lakselus som eksempel.
– Lakselus er et problem i dag og det har et potensial til å bli et stort problem, så jeg fraskriver ikke næringa ansvaret. Men å tillegge lakselus ansvar for nedgangen i bestander av villaks i elvene de siste tredve år er faglig helt på jordet, sier han.
Avviser kritikken
Forskningsdirektør Ole Arve Misund ved Havforskningsinstituttet avviser påstanden om at forskerne har en egen agenda eller lar seg styre av egeninteresse i å videreføre forskningsprogrammer.
– Det er ikke slik at det er opp til oppdretterne å ønske seg andre råd dersom de ikke er fornøyd, sier Misund til forskning.no.
Han peker på at Stortinget gjennom flere vedtak har utpekt Havforskningsinstituttet til det sentrale rådgivende organet for forvaltning av oppdrettsnæringa.
– Når vi går fra å være en forskningsaktør som var med på å utvikle næringa til å bli en aktør som begrenser næringa, må vi være forberedt på å få reaksjoner på rådene våre, sier Misund.
Misund avviser at det er en generell konflikt mellom oppdretterne og forskerne. Han hevder at dialogen med oppdrettsnæringen generelt er god, og viser til at instituttet jevnlig deltar på dialogmøter med næringa.
Les mer om saken hos: forskning.no
