Foreslår øvre grense for antall fisk

Del saken

Fiskeridirektoratet foreslår å endre forskrift om drift av akvakulturanlegg, slik at det settes en øvre grense for antall fisk per merd.

Med basis i regjeringens strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring, skal Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) utrede behovet for en øvre grense for størrelse på merd eller tilsvarende produksjonsenhet.

FKD har på bakgrunn av dette bedt Mattilsynet og Fiskeridirektoratet om en felles vurdering av behovet for en størrelsesbegrensning av produksjonsenhet, alternativt begrensning på antall individer per produksjonsenhet.

Mattilsynet og Fiskeridirektoratet har i en utredning belyst spørsmålet og gitt sine anbefalinger, og på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet har Fiskeridirektoratet nå sendt et utkast til endring av akvakulturdriftsforskriften ut på høring.

I endringsforslaget foreslås det å innføre en øvre grense for antall fisk per produksjonsenhet i sjø, uavhengig av produksjonsenhetens størrelse.

Grensen foreslås satt til 200 000 individer per enhet. Begrensingen foreslås evaluert etter en periode på 3-5 år.

For at innføring av denne regelen ikke skal ramme urimelig, blir det foreslått en overgangsordning hvor produksjonsenheter med mer enn 200 000 stk fisk ved årsskiftet 2010/11, lovlig kan drive denne fisken frem til slakting.

Det foreslås at endringene i forskriften trer i kraft fra 1. januar 2011.

Fiskeridirektoratets vurderinger

Fiskeridirektoratet er av den oppfatning at sannsynlighetsreduserende tekniske tiltak i stor grad skal være ivaretatt av NS 9415 og NYTEK-forskriften. Videre vil Fiskeridirektoratet peke på at problemstillinger knyttet til hva en bør ta hensyn til under ulike driftsoperasjoner best ivaretas gjennom en erfaringsbase som beskriver driftsmessige utfordringer. Framtidens tekniske løsninger vil kunne legge til rette for svært godt tilsyn. Slike tekniske løsninger vil av kostnadsmessige årsaker under gitte forutsetninger kunne være enklere å innføre for relativt store enheter.

Sett i forhold til Fiskeridirektoratets forvaltningsansvar vil en grense for størrelse på enhetene ikke være et nødvendig virkemiddel med dagens risikoforståelse.

Fiskeridirektoratet vil peke på at dersom en skal redusere risikoen for rømming ytterligere ut over gjeldende og forventede sannsynlighetsreduserende tiltak, må en redusere konsekvensdelen av risikobildet.

Oppdretternes egenrapportering viser at ca 96 prosent av merdene med fisk av alle størrelser inneholder mindre enn 200 000 fisk. En forventet utvikling framover uten regulering vil være at andelen av merder som inneholder mellom 200 000 - 500 000 individer øker.

Fiskeridirektoratet vil anbefale at det settes en øvre grense for antall fisk per merd, uavhengig av merdstørrelse. Grensen foreslås satt til 200 000 individer per enhet. Begrensingen bør evalueres etter en periode på 3-5 år. Et slikt tiltak vil etter Fiskeridirektoratets syn kunne innføres uten å gripe urimelig inn i gjeldende driftsmønstre. Begrensningen vil ikke berøre de som driver med små og middelsstore enheter, og heller ikke de aller fleste av dem som driver med store og svært store merder.

Forslaget om innføring av et tak på 200 000 individer vil påvirke driftsmåten for et mindre antall oppdrettere som har en drift basert på større utsett pr. merd enn dette.. Forslaget forventes å nødvendiggjøre innkjøp av noe mer utstyr for dem dette gjelder.

Det er imidlertid et viktig mål med tiltaket – å ta ned risiko ved å begrense omfanget av de potensielt store rømmingene. Forslaget vil i tillegg favorisere ” alt inn - alt ut ” prinsippet, noe som anses som hensiktsmessig ut fra hensynene til bedre fiskehelse og fiskevelferd.

Mattilsynets vurderinger

Store merder innebærer store utfordringer, særlig knyttet til forsvarlig lusebehandling, og utredningen viser at disse utfordringene ikke er løst. I den gitte situasjonen der resistensproblematikken forsterker problemene, er det enda viktigere at utforingene er løst innenfor den merdteknologi som benyttes.

Mattilsynet anbefaler ikke at størrelsen på merd begrenses gjennom regelverk, selv om utfordringer knyttet til forsvarlig lusebehandling ikke anses som løst. Mattilsynet er av den oppfating at man i stedet utarbeider forvaltingspraksis for å ivareta forsvarligheten av merdstørrelse i forbindelse med søknad om etablering og søknad om godkjenning av driftsplaner.

Etablering med, eller bruk av store merder må ikke tillates, uten at det er dokumentert at merdtypen kan og vil bli driftet forsvarlig. Forsvarligheten må følges opp i driftsfasen. Hensynet til forsvarlig lusebehandling må ha spesielt stort fokus i den nærmeste fremtid.

Etablering av forvaltingspraksis samt tilsyn med dette vil både være ressurskrevende og kompetansekrevende for tilsynet.

Mattilsynet er av den oppfatning at Fiskeridrektoratets forslag er ikke egnet til å løse utfordringene knyttet til fiskehelse- og velferd. Mattilsynet kan ikke se at Fiskeridirektoratets forslag vil ha negative konsekvenser knyttet til fiskehelse eller –velferd, men at det derimot sannsynligvis kunne ha positive synergieffekter knyttet til disse hensynene.